KOMMENTARER

Statsbudsjettet

Vanlige folk

Nå er det vanlige folks tur. Hvis du lurer på hvem det er, er du det ikke.

FORSKJELL PÅ FOLK: Hadia Tajik mener den ulike behandlingen av Nav-brukere og politikere når det gjelder feilrapportering vitner om store forskjeller i samfunnet. Foto: Hans Arne Vedlog / Dagbladet
FORSKJELL PÅ FOLK: Hadia Tajik mener den ulike behandlingen av Nav-brukere og politikere når det gjelder feilrapportering vitner om store forskjeller i samfunnet. Foto: Hans Arne Vedlog / Dagbladet Vis mer
Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert
Sist oppdatert

Av en eller annen grunn har det vært flere innslag i mediene denne uka om nytten av å tegne privat helseforsikring. Man kan nesten mistenke at det er en høstkampanje på gang, men det ville jo være frekt å antyde. Helseforsikring er angivelig et uunnværlig produkt for alle nordmenn som ikke har tid til å stå noen uker i helsekø med inngrodd tånegl, og forsikringsselskapene kan fortelle at det blir stadig mer populært, særlig for bedrifter som forsikrer nøkkelpersonell.

Er du ikke forsikret, sier du? Sjekk privilegiene dine. Det er mulig arbeidsgiveren din ikke setter så stor pris på deg som du tror.

I et lengre innslag i Dagsrevyen nylig ble det fremstilt som komplett umulig for et foreldrepar å klare seg uten aupair. De var fortvilet over at regjeringen vil avvikle en ordning som i praksis er statsautorisert utnytting av billig arbeidskraft fra fattige land, men skitt au, norske småbarnsforeldre er ikke i stand til å ta seg av barna sine uten. Ser ikke regjeringen at aupairer dekker et behov? I bakgrunnen kunne vi se en aupair mate et barn for å illustrere hvilke basale behov ordningen dekker. Skal barnet sulte? Hvordan skal det ellers komme seg til barnehagen? Bleier skifter seg ikke selv. Det er så mange udekkete behov regjeringen ikke tenker på, må jeg konkludere av denne gripende sosialreportasjen fra NRK.

Er dette vanlige folk? Jeg spør selvfølgelig, fordi det har skapt tilløp til panikk i befolkningen at regjeringen har lovet at nå er det vanlige folks tur, og nordmenn vet ikke lenger hva det betyr. Begrepet er forvirrende i det moderne Norge, som i et par tiår har vendt seg til en rikdom nesten uten like i verdenshistorien, men enkelte har likevel en stygg mistanke om hva det innebærer, at når regjeringen på mandag legger frem forslag til endringer i statsbudsjettet, så er det ikke lenger folk med aupair og helseforsikring sin tur.

For hva kan kan de ellers mene med vanlige folk?

«Sosialdemokratiets største utfordring er at folk har fått råd til å trekke seg tilbake fra fellesskapet», sa Ap-veteranen Martin Kolberg under lanseringen av memoarboka om ham denne uka. Det er kolbergsk for at solidariteten med de svakeste, som han vokste opp med i arbeiderklassen, er i ferd med å glippe. Den gangen var vanlige folk i flertall. I Lierbygda stemte de på partiet. Å stemme Sp var klassesvik, å stemme noe annet var utenkelig.

Da Ap i årets valgkamp lanserte slagordet «nå er det vanlige folks tur», var det for noen et signal om at partiet vendte tilbake til sine røtter etter tiår på vandring. Men landskapet er nesten ikke til å kjenne igjen, kompasset må justeres. Vanlige folk er her fortsatt, men velferdsstaten skal også betjene de uvanlige folkene som det er stadig flere av, og som har råd til å gå andre steder hvis staten ikke innfrir. Oljerikdommen har gjort den balansegangen lettere å håndtere for regjeringer enten de er blå, gule eller rød. Valgkampens løfter har likevel skapt forventninger om at denne regjeringen vil prioritere hardere på vegne av dem som trenger velferdsstaten og fellesskapet mest.

Det handler ikke bare om penger. Det er også snakk om privilegier og forskjellsbehandling. Den nye arbeidsministeren, Hadia Tajik, mener den ulike behandlingen av Nav-brukere og politikere når det gjelder feilrapportering vitner om store forskjeller i samfunnet. Landets mektigste slipper unna, mens ressurssvake blir straffet hardt. Politikere er bare mennesker som har gjort en feil, Nav-brukerne utnytter systemet hvis de får sjansen, er holdningen.

Selv om likhet for loven bør være et bærende prinsipp i en liberal rettsstat, er det mer enn systemet som sviktet her. Det skjedde, fordi det fortsatt er forskjell på folk, selv om forskjellene ikke er like synlige som i Martin Kolbergs oppvekst.

Men er det Nav-brukere regjeringen mener med vanlige folk? Er det alenemoren som må klare seg uten aupair? Er det alle de som fortsatt må vente tålmodig i køen? Kanskje er ikke begrepet så bokstavelig ment at vanlige folk lar seg definere etter inntekt og posisjon. Tajiks utspill sier at det handler om privilegier enkelte har skaffet seg uten å se det i sammenheng med resten av samfunnet. Selv de folkevalgte er ikke lenger som vanlige folk.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer