DEBATT

Vann- og avløpstjenesten

Vann blir dyrere

Innbyggerne i landets kommuner har over lang tid betalt for lite for vann- og avløpstjenester. Kommende generasjoner må nå belage seg på å betale vesentlig mer.

DYRERE: - Et forsiktig anslag fra Norsk Vann peker på en tredobling av gebyrene for gjennomsnittsabonnenten i norske kommuner, skriver innsenderen. Foto: Håkon Mosvold Larsen / Scanpix
DYRERE: - Et forsiktig anslag fra Norsk Vann peker på en tredobling av gebyrene for gjennomsnittsabonnenten i norske kommuner, skriver innsenderen. Foto: Håkon Mosvold Larsen / Scanpix Vis mer
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert
Thomas Breen
Thomas Breen Vis mer

Nye tall som Norsk Vann har fått utarbeidet viser at behovet for å investere i vann- og avløpsinfrastruktur i kommunene fortsetter å vokse. 320 milliarder kroner må til de neste 20 åra for å sikre rent vann i springen og forsvarlig rensing av avløpsvann. Det får store konsekvenser for gebyrene.

Manglende investeringer kan i verste fall gå ut over liv og helse, og forringing av natur og miljø.

Kommuner som ikke kan levere nok og godt drikkevann, eller ikke møter myndighetenes krav til rensing av avløpsvann, vil etterhvert få problemer med å utvikle sine lokalsamfunn. Vi ser eksempler på at nye boligprosjekter og næringsetablering må legges på is inntil kommunene oppfyller kravene i utslippstillatelsene.

De største kostnadene er forbundet med ledningsnettet som frakter drikkevann ut til innbyggerne, og avløpsvann tilbake til renseanleggene. Ledningsnettet må både bygges ut og fornyes, for å møte endrede kapasitetsbehov som følge av befolkningsvekst og endret bosettingsmønster, og fordi deler av ledningsnettet er gammelt og fungerer dårlig.

I tillegg er det behov for å bygge ut kapasitet på vannbehandlingsanlegg og oppgradere gamle vannverk, blant annet for å møte krav til forsyningssikkerhet og håndtere konsekvenser av klimaendringer.

Renseanlegg for avløpsvann må også bygges ut og oppgraderes for å møte myndighetenes rensekrav, og for å håndtere utfordringer knyttet til villere og våtere klima.

Samlet sett beregner Norsk Vann og Norconsult investeringsbehovet til ca. 320 milliarder kroner for perioden 2021 til 2040. Over 70 prosent av investeringene vil være kjøp av tjenester og utstyr fra privat næringsliv - fra rådgivnings- og planleggingstjenester til anskaffelser av rørmateriell, bygg- og entreprenørtjenester osv.

Investeringene de neste 20 åra vil i så måte stimulere arbeidslivet over hele landet, forutsatt at kommunene settes i stand til å gjennomføre dem.

Kommunene er lovpålagt å yte vann- og avløpstjenester etter selvkostprinsippet. Det betyr at de som bruker tjenestene skal betale det disse tjenestene koster.

Kommunene kan ikke tjene penger eller gå i overskudd på vann og avløpstjenestene. I tillegg skal dagens brukere verken subsidiere eller bli subsidiert av framtidige innbyggere.

Et forsiktig anslag fra Norsk Vann peker på en tredobling av gebyrene for gjennomsnittsabonnenten i norske kommuner. Det innebærer en økning fra dagens om lag 10 000 kroner i gjennomsnittlige kommunale vann- og avløpsgebyrer, til i overkant av 30 000 kroner.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer