DEBATT

Mustafa Hasan

Vanskelig å være «norsk» i Norge

Kan det å være «norsk» bety noe mer enn det vi forstår i dag? Det tror jeg.

MUSTAFA: Nesten én prosent av den norske befolkningen kan snart kreve to land som sitt gjenom dobbelt statsborgerskap. Mustafa kan ikke en gang kreve ett, skriver innsenderen. Her sitter Mustafa Hasan foran underskriftene til støtte for saken hans. Foto: Terje Bendiksby / NTB
MUSTAFA: Nesten én prosent av den norske befolkningen kan snart kreve to land som sitt gjenom dobbelt statsborgerskap. Mustafa kan ikke en gang kreve ett, skriver innsenderen. Her sitter Mustafa Hasan foran underskriftene til støtte for saken hans. Foto: Terje Bendiksby / NTB Vis mer
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert
Linn Schjerven
Linn Schjerven Vis mer

Hvordan kan en person som er vokst opp i Norge og som føler tilhørighet til Norge, har mindre krav på norsk statsborgerskap enn meg som fremdeles lærer hva det betyr å være norsk?

Desto mer jeg leser om saken til Mustafa Hasan blir det vanskeligere å forstå hva det betyr å være norsk. Jeg tyr til å sitere fotograf Emma Sukalic: «Hvis Mustafa ikke er norsk, hva faen er jeg da?»

Om jeg teller alle årene jeg har bodd i Norge, vil summen vært det samme som for Mustafa Hasan; 13 år. Men dersom jeg teller hvor lenge vi har bodd utenfor Norge leder jeg med ti år. Kan det å være «norsk» bety noe mer enn det vi forstår i dag? Det tror jeg.

Jeg ble født i Oslo i 1991 av en norsk far og en kinesiskfødt mor. Jeg gikk deler av barnehagen og hele første klasse her i Oslo. Etter det flyttet vi til Beijing, Burundi, tilbake til Beijing og deretter gikk jeg på universitet i Hongkong.

Totalt 16 av mine mest formende år ble tilbrakt i utlandet.

Minnene fra de første årene av mitt liv er ganske uklare., slik jeg antar de er for de fleste. Og slik jeg antar de er det for Mustafa, før han kom til Norge. Min tilknytning til Norge er via min far, samt språket og verdiene han lærte meg. Samtidig lærte jeg også om «norske» verdier som likestilling og tillit.

Men jeg kan enda ikke alle ordene til «Hurra for deg», jeg er ikke sikker på hvem Jahn Teigen var, og jeg kan ikke fortelle deg om de viktigste øyeblikkene i norsk historie. Jeg vet mer om Malcolm X enn Max Manus, mer om Sun Yat-Sen enn Einar Gerhardsen og jeg kan synge gratulerer med dagen flytende på tre andre språk.

Likevel er passet mitt rødt, den har det norske våpenskjoldet på forsiden og stor skrift som leser «Norge/Noreg».

Mustafas sak avdekker sprekker i noen av landets verdier. Slik jeg ser det, demonstrerer den at noen av de norske verdier tilsynelatende er bare symboler som ikke blir praktisert. De er ting som vi skryter av, men ikke lever opp til. Mustafas bror Abdel fikk innvilget opphold på grunn av sin tilknytning til Norge, men den samme tilknytningen hjalp ikke Mustafa.

Så jeg må spørre: Hvordan forventer vi at Mustafa, Abdel eller jeg kan stole på et land når landets systemer ikke er i samsvar med dets egne verdier?

I begynnelsen av 2020 feiret mange at dobbelt statsborgerskap endelig ble tillatt i Norge. Jeg var en dem, men likevel, intensjonen bak den nye loven er ytterst tvilsom.

Ifølge en artikkel av UDI fra juni hadde 26.000 mennesker søkt om dobbelt statsborgerskap de første månedene av året. Antall søknader økte etterhvert til 40.000. Det er nesten én prosent av den norske befolkningen som snart kanskje kan kreve to land som sitt, men Mustafa ikke en gang kan kreve ett.

Mustafa blir tilsynelatende kastet ut av Norge i løpet av året. Nylig ble utreisefristen utsatt – igjen. 1. juli tas han bort fra broren sin og vennene sine.

Men Mustafas omstendigheter ikke noe nytt. Flere av oss har lest om barna som ble «norske» mens de ventet på oppholdstillatelse. Hans historie er én blant mange som blir utsatt for et defekt system; en tilsynelatende inkonsekvent innvandringspolitikk med tvilsomme verdier.

Mitt nyttårsforsett som nordmann, er å styrke og praktisere de verdiene jeg har lært hjemme og fra min internasjonal oppvekst. Verdier som likhet, tillit, respekt, medfølelse, aksept, åpenhet og omtanke. Kort sagt medmenneskelighet.

Jeg vet jeg har mye å lære om hva det betyr å være norsk. For det første må jeg fremdeles finne ut hvem Jahn Teigen var. Men jeg tror at mange flere nordmenn burde utforske hva det betyr å være norsk. Jeg tror en stor del av denne debatten fortsatt ikke er tatt opp.

Jeg tror at det å være «norsk» kan forstås som noe bredere. Jeg håper at jeg, og Mustafa, kan utvide hva det vil si å være «norsk». Jeg håper vi kan bli bedre på å praktisere våre verdier.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer