KOMMENTARER

Folkemordet mot armenerne

Varselet om den totale ondskap

Tre av fire begreper som beskriver den totale ondskap i forrige århundre har sitt opphav, ikke i Hitler-Tysklands galskap, men i armenernes tragedie, skriver Morten Strand.

FOLKEMORD: Drepte armenere i byen Van fra sommeren 2015, da drapene på armenerne var på sitt mest intense. Foto: AP / NTB
FOLKEMORD: Drepte armenere i byen Van fra sommeren 2015, da drapene på armenerne var på sitt mest intense. Foto: AP / NTB Vis mer
Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert

JEREVAN (Dagbladet): Smak på ordene: Holocaust. Folkemord. Forbrytelser mot menneskeheten. Etnisk rensing. De fire begrepene definerer langt på vei forrige århundres dramatiske historie. Og de smaker vondt. Man skulle tro man først og fremst snakket om 2. verdenskrig og jødeutryddelsene. Og det gjør man jo for så vidt også. Men faktum er at tre av disse begrepene i første omgang knytter seg til tyrkernes massakrer mot armenerne, forut for, og under, 1. verdenskrig.

KRIGEN: President Joe Biden mener de russiske handlingene er et folkemord. Vis mer

Det har i høyeste grad relevans også for vår tid, for både USAs president Joe Biden, Russlands president Vladimir Putin, og Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj snakker om at det begås folkemord i dagens Ukraina. De forskjellige tilnærmingene til begrepet dreier seg langt på vei om babelsk forvirring, og upresis språkbruk. Det er en del av den politiske og ideologiske kamp, for begrepet «folkemord» har åpenbar sprengkraft. Likevel - for vårt formål nå - dem om det.

For vi skal tilbake til et 100 år gammelt drap, med en oppsiktsvekkende etterfølgende rettssak. 15. mars 1921 dreper den armenske nasjonalisten Soghomian Tehlirian den tidligere tyrkiske innenriksministeren Mehmet Talaat Pasha på åpen gate i Berlin. Pasha var arkitekten bak massemyrderiene og døds-marsjene som armenerne ble tvunget ut på, da volden mot armenerne var på sitt verste fra 1915, og ut 1. verdenskrig. Rettssaken i Berlin varer i bare to dager og frikjenner Soghomian. Retten forstår hvorfor han måtte drepe Talaat Pasha. Omstendighetene gir ham rett, mener domstolen. Soghomians familie var en av mange som ble utradert i massakrene. Et sted mellom 1, 5 og to millioner armenere ble utslettet i drapsorgiene da det osmanske imperiet raste sammen, og Tyrkia tok form.

Armenerne var det første folket som tok kristendom som statsreligion, allerede i år 301. Siden da har det arkaiske armenske språket og kristentroen definert armenerne, som fram til 1. verdenskrig hadde hatt sitt kjerneområde mellom Bysantium og Det osmanske riket i vest, Persia og dagens Iran i øst og sør, og etter hvert Russland i nord. Sammen med naboene, Georgierne, var armenerne kristenhetens utpost i øst, øst for Svartehavet. Da det osmanske imperiet gikk under var det nasjonalismen som formet det moderne Tyrkia. Resultatet var etnisk rensing av armenerne, med etterfølgende døds-marsjer til den drepende ørkenen i Syria. Armenerne ble den tyrkiske nasjonsbyggingens fremste offer.

Av alle steder i verden studerte den unge jøden Raphael Lemkin juss i 1920-åra i Lviv, i dagens Ukraina, som før 2. verdenskrig var en del av Polen. Med pogromene mot jødene i Russland og Polen i bakhodet fattet Lemkin interesse for rettssaken mot Tehlirian. For hvordan kunne Tehlirian risikere å bli dømt for å drepe én, når ingen internasjonal rett kunne dømme Pasha for å ha vært strategen bak myrderiene på millioner, spurte Lemkin seg.

Tanken om begrepet folkemord, systematisk utslettelse av et folk eller en gruppe mennesker, modnet. Og i 1943, etter at hele Lemkins familie var drept i det tysk-organiserte Holocaust, var begrepet ferdig formulert, i god tid før Nürnberg-rettssakene mot nazi-toppene etter krigen, der begrepet folkemord ble et av doms-grunnlagene. Men det er mer enn det. Lemkin er også mannen bak begrepet etnisk rensing, som gikk sin skakk-kjørte seiersgang over verden i forbindelse med krigene i for eksempel Rwanda og på Balkan på 1990-tallet. Lemkins utgangspunkt var igjen massedrapene og deportasjonen av armenerne.

Og for liksom å fullende den armenske tragedien så ble også begrepet holocaust brukt om massakrene av armenerne. Ordet er fra gresk og betyr «brent offer», forteller guiden ved Folkemord-museet i den armenske hovedstaden Jerevan, og viser til en overskrift i ei fransk avis fra 1. verdenskrig, der begrepet ble brukt om armenerne. Bildene i museet rettferdiggjør begrepet «brent offer». Mange bilder av forkullede lik forteller sin historie.

Folkemordet på armenerne for 100 år siden skulle vise seg å være et uhyggelig frampek for vår tid. Etnisk rensing, massedrap med brenning, sult, og døds-marsjer, ble først systematisert i tyrkernes folkemord mot armenerne. En annen ting peker også framover mot vår tid, nemlig systematisk voldtekt av kvinner, og kvinner som sexslaver. Bilder i museet i Jerevan viser kvinner som er tvunget av tyrkerne til å jobbe som sexslaver i bordeller, som er tatovert i ansiktet for å fortelle alle, og for all framtid, hva som ble deres skjebne.

Vold mot, og ødeleggelse av kvinner, for å knekke en nasjons ryggrad. Kjenner vi det igjen? Ja, det og alt det andre, kjenner vi igjen fra folkemordet på armenerne for 100 år siden.

Krigen i Ukraina

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer