KOMMENTARER

Valgkampen 2021:

Vedums skjulte svakhet

Trygve Slagsvold Vedums angrep på Arbeiderpartiet under valgkampåpningen i helga har vakt oppsikt. Bak den offensive strategien skjuler det seg en svakhet, skriver Geir Ramnefjell.

VALGKAMP: Trygve Slagsvold Vedum bruker angrep på Arbeiderpartiet for å få oppmerksomhet om et litt utslitt politisk poeng. Foto: Hans Arne Vedlog / Dagbladet
VALGKAMP: Trygve Slagsvold Vedum bruker angrep på Arbeiderpartiet for å få oppmerksomhet om et litt utslitt politisk poeng. Foto: Hans Arne Vedlog / Dagbladet Vis mer
Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert

Senterpartileder Trygve Slagsvold Vedum er opptatt av nasjonal selvråderett. Det gjelder definitivt også for partiet hans fram mot valget til høsten. Gjennom sommeren har Senterpartiet (Sp) nærmest dyrket sin uavhengige stilling i politikken. Det begynte med at Sp gjorde det klart at SV nærmest er uaktuell som regjeringspartner. Det fortsatte med at partiet kronet Vedum som partiets statsministerkandidat. Deretter lanserte Vedum et mulig samarbeid med Høyre på sentrale områder som oljepolitikk og innvandringspolitikk.

Før han altså åpnet valgkampen på Nordkapp denne helga med et ganske sleivete angrep på Arbeiderpartiet, om sentralisering i nord.

Hva er det Vedum holder på med?

OFFISIELT: Trygve Slagsvold Vedum er nå lansert som statsministerkandidat. Dermed blir det to statsministerkandidater på rødgrønn side, og Vedum blir en uttalt konkurrent mot Ap-leder Jonas Gahr Støre i kampen om å bli Norges neste statsminister etter valget i høst. Video: Senterpartiet Vis mer

Det er et spørsmål mange stiller seg, og det er akkurat det Vedum og Sp vil. Utspill som er forvirrende og konfliktskapende, har en tendens til å bli plukket opp og spredt. I dette tilfellet får utspillet mye mer oppmerksomhet på grunn av konflikten Sp spiller opp til mot Ap, enn saken ville fått dersom det politiske innholdet i Vedums utspill - sentralisering - hadde stått aleine.

Her finner vi også Senterpartiets svake punkt i denne valgkampen, og som partiet antakelig er smertelig klar over. Partiet har vokst kraftig på motstanden mot reformer som i ulik grad virker sentraliserende, som politireform, regionreform og strukturreform i høyere utdanning.

Som politisk angrepsvåpen i valgkampen er de likevel ikke like skarpe som de en gang var. Senterpartiet har brukt dem så mye de siste åra at lyden av dem nå klinger litt dårlig. De høres gamle ut.

Hadde Vedum åpnet valgkampen i Nordkapp med et hardt angrep på regjeringens sentraliserende reformer, ville det bare pliktskyldigst ha blitt registrert av NTB. Med et innbakt angrep på Ap gikk det runden i alle medier og ble hovedtema i NRKs debattflaggskip, «Dagsnytt 18».

Den politiske kynismen i dette utspillet blir ekstra tydelig fordi argumentene mot Ap er tynne og gamle. Anklagen er at Ap har støttet nærpolitireformen, men sannheten er at den reformen har Ap for lengst markert avstand til og trukket seg fra. Strukturreformen i høyere utdanning har ført til nedleggelse av høyskolen på Nesna, fortsetter Vedum, men her har Ap forsøkt å hindre nettopp denne nedleggelsen.

Sp vet dessuten at Ap er avhengige av dem. Det er til sjuende og sist Ap som er forventet å skulle sy sammen et styringsdyktig alternativ. Ap kan dermed ikke svare med samme mynt, selv om debatten i «Dagsnytt 18» avslørte at Ap har et par gode kandidater på lager. De ble bare så vidt nevnt av Ap’s debattant. Blant annet Sp’s fiskeripolitikk, som i juni ble slaktet av avisa Nordlys på lederplass for å være lite distriktsvennlig, under ingressen «Senterpartiet har ført kyst-velgerne i nord bak lyset».

Enn så lenge bruker likevel Sp sitt spillerom for alt det er verdt.

Politisk uenighet mellom partier som kanskje skal i regjering sammen etter valget, er ikke uvanlig. Utspill som er delvis villedende, attpåtil som en del av valgkampåpningen, tilhører likevel sjeldenhetene.

Det bekrefter inntrykket av Senterpartiet som en svært upålitelig samarbeidspartner for Ap og venstresida etter valget. Det gjør dem samtidig spennende i den politiske debatten. De får mer plass.

Det kan kanskje trengs. Distriktspolitikk har satt et stort avtrykk i norsk politikk de siste åra. Nesten alle de politiske partiene har justert kursen for å fange opp trenden som Sp har vokst på, og som har sørget for den viktigste forskyvningen i partifloraen fram mot dette stortingsvalget.

Men temaet har også kommet litt i bakgrunnen gjennom pandemien. Andre saker har vokst i betydning, som ulikhet og sosiale forskjeller. I en spørreundersøkelse Aftenposten publiserte i vår, kom «sosiale forskjeller i samfunnet» på førsteplass når folk ble spurt hvilke saker som var viktigst for dem i årets stortingsvalg. «Distriktspolitikk» kom på en delt sjetteplass.

Vedum vet at han må slåss for hver velger, og for hvert medieoppslag.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer