KOMMENTARER

Krigen i Ukraina

Veien mot undergangen

Da Putin pyntet seg i fredens fjær, og ville ha våpenhvile i helga, var det først og fremst hyklersk. For fred er et ord som ikke eksisterer for Kreml, skriver Morten Strand.

FRISTEREN: Jevgenij Prigozjon, krigshisser og kokk, frister Vladimir Putin med mer enn mat. Foto: AP / NTB
FRISTEREN: Jevgenij Prigozjon, krigshisser og kokk, frister Vladimir Putin med mer enn mat. Foto: AP / NTB Vis mer
Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert
Sist oppdatert

Akkurat som det russiske riksvåpenet er en to-hodet ørn, som stirrer i hver sin retning, er det to fraksjoner i krigerpresident Vladimir Putins Kreml. Og selv om de to fraksjonene har hvert sitt perspektiv på krigen i Ukraina, så overvåker de begge det veldige landet med sine falkeblikk, og sørger for at enhver fredsdue jaktes ned og uskadeliggjøres. Fred er overhodet ikke på dagsorden - kun forskjellige grader av krig - når Putins Kreml ser på verden.

OPPFORDRING: Wagner-sjef Jevgenij Prigozjin hyllet sine tidligere soldater. Samtidig kom han med en oppsiktsvekkende oppfordring. Video: Twitter, Telegram, RIA/Reuters. Reporter: Håvard T-L Knutsen. Vis mer

Den ortodokse julaften natt til lørdag - Putin liker jo å framstille seg som en troende - var kanskje en naturlig tid for ettertanke. Men ved nærmere ettertanke så var det kanskje ikke så mye for Putin å tenke over likevel.

For med «fredspartiet» ute av syne, der de enten har flyktet til utlandet, eller tier muse stille av frykt for liv og helse, er det krigsfraksjonene som dominerer fullstendig i Putins krets. Og mens det som måtte være igjen av krigsmotstandere kanskje tenker på de mer enn ti olje- og gass-toppene som er døde av enten å ha falt ut av vinduer, eller angivelig å ha begått spektakulære «selvmord» på seg selv og sine familier, så har folk i de to «krigsfraksjonene» grunn til å frykte at de kan bli de neste som må feies opp fra fortauet.

Tatiana Stanovaja kaller de gjenværende av Putins koalisjon, etter at alle liberalere er borte, for «realist-partiet», og for «full-krigs-partiet». «Realistene» mener krigen var et strategisk feilgrep, men de er ikke tilhengere av fred nå. De mener at krigen må vinnes, og at tap av for eksempel Krim kan føre til kapitulasjon, regimekollaps, og internasjonale domstoler.

De ledes av den absolutte hauken, og Putins skygge gjennom mange år, Igor Sjetsjin. Som sjef for det statlige oljeselskapet Rosneft ser han hvordan krigen ødelegger økonomien, og til sjuende og sist staten. Deres strategi er en pause i krigen for så å redde stumpene med mer krig for å stå sterkere i fredsforhandlinger. De mindre ideologiske teknokratene i Kreml befinner seg her.

Men mens Putin selv ser ut til å stå handlingslammet i konflikten mellom restene av hans koalisjon, er det «full-krigs-partiet» som er på offensiven. Denne fraksjonen ledes av Jevgenij Prigozjin, eieren av den private leiehæren Wagner-gruppa, og den brutale tsjetsjenske presidenten Ramzan Kadyrov. Prigozjin er mannen som på tross av alle lover rekrutterte krigere i fangeleire, mot løfte om straffefrihet etter endt tjeneste. Da de første av dem ble dimittert for noen dager siden sendte han dem ut i det russiske samfunnet med disse ordene:

- Ikke drikk for mye, ikke ta dop, ikke voldta kvinner, sex kun for kjærlighet eller ved betaling som avtalt, sa han til latter fra de i dobbelt forstand frigitte mennene. Og skal vi kalle dette for en spesielt frivol maskulin humor? I en krig hvor alle hemninger for lengst er borte? Som et tids- og sinnsbilde på Putins krig?

Prigozjin og Kadyrov vil uansett ha full mobilisering i Russland, og full krig mot de oppstanasige ukrainerne, som nekter å gi seg. De støttes av de såkalte militær-bloggerne, de eneste som får ytre seg kritisk om krigen.

Fremst blant disse er Igor Girkin, med krigernavnet Strelkov, som betyr Skytteren. Han ledet an i det russiske opprøret i Donetsk i 2014, og gjør det eksentriske kunststykket å kombinere sin fascinasjon for kirken, russisk monarkisme, og stalinisme, på det mest pompøse vis. For ni år siden brukte han Stalins unntakslover fra 2. verdenskrig for å dømme en mann som hadde stjålet noen skjorter til døden ved skyting. Dette er den moralske og ideologiske ballasten til mannen som leder an i kritikken mot måten den russiske krigen i Ukraina føres på.

Motsetningene mellom disse to gruppene ble synlige etter at Ukraina jaget de russiske soldatene fra Kharkiv i sommer, og den ble en avgrunn da Putin måtte rømme Kherson vest for Dnipro i høst. Men mens noen blir edru konfrontert med avgrunnen, blir andre enda mer fulle - også av patos. «Realistene» mener det var en ulykke at Putin rett før nederlaget i Kherson annekterte de fire fylkene øst og sør i Ukraina, fordi det gjør målet med krigen både uklart og umulig. Mens militær-bloggerne jublet.

Det er de som er på offensiven i maktspillet som nå utspiller seg i Kreml. Det peker mot undergangen, kanskje for Ukraina, men på lengre sikt ganske sikkert for Russland. Det var dette som skulle ligge i potten da Putin startet sitt siste spill om Ukraina.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer