KOMMENTARER

Veien til politisk vold

Politisk vold definerte hele det forrige århundret, og preger også vår tid. Hva er drivkreftene bak all denne ondskapen, spør John O. Egeland.

Veien til politisk vold
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert

Første verdenskrig (1914 – 1918) er nøkkelen til å forstå den politiske voldens nakketak på vår tid. Den meningsløse nedslaktingen av millioner av mennesker, ny teknologi og økende statlig makt endret verdisynet og skapte nye ideologier og regimer. En hard materialisme knuste alternative idealer gjennom industrialisering, urbanisering, kapitalmakt, miljøødeleggelser, militarisme og sekularisering. Blomstene på marken ble nå de røde valmuene på dødsmarkene i Verdun og Somme.

Dette ga grobunn for en moralsk tom, forankringsløs mennesketype som i årtiene som fulgte enten ble medløpere eller ofre for totalitære regimer. Hitlers naziregime, fascistregimene i Japan og Italia og Lenins og Stalins totalitære kommunisme la til nye dimensjoner av grusomhet. Parallelt utviklet kolonimaktene omfattende og systematisk rasistisk voldsbruk. I årtiene som fulgte etter 1945 kom Maos masseovergrep mot egen befolkning i Kina, før Pol Pot i Kambodsja, Slobodan Milosevic i Serbia og Huturegimet i Rwanda drev denne logikken til ytterpunktet i de siste tiåra av det 20- århundre.

Slik er oppslaget i boka «Politisk vold. Former og årsaker» (Dreyer) som er redigert av historikerne Øystein Sørensen og Nik. Brandal og statsviteren Bernt Hagtvet. Boka er en lyskaster mot sammenhengen mellom ekstreme holdninger og politisk vold. Politisk ekstremisme defineres slik: Bevegelser, partier og enkeltaktører som ønsker å erstatte det eksisterende politiske demokratiet med et autoritært eller totalitært diktatur.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer