DEBATT

Vekst og klima

Vekst er umulig – gi oss vekst!

Vekstparadokset oppstår fordi samfunnet trenger mer økonomisk vekst, samtidig som jordkloden er full og klimaet på tippepunktet. Kan dette løses?

SLØSING: Problemet er verken vekst, kapitalisme eller stat i seg selv, men ressurssløsing. Som når vi river høybygg for å sette opp et nytt med høyt energiforbruk og nye byggematerialer av stål og betong, skriver innsenderen. Foto fra rivingen av Y-blokka: Lise Åserud / NTB
SLØSING: Problemet er verken vekst, kapitalisme eller stat i seg selv, men ressurssløsing. Som når vi river høybygg for å sette opp et nytt med høyt energiforbruk og nye byggematerialer av stål og betong, skriver innsenderen. Foto fra rivingen av Y-blokka: Lise Åserud / NTB Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert

Etter corona trenger både Norge og verdenssamfunnet mer vekst til nye arbeidsplasser, helse, velferd og løfte de mest sårbare ut av fattigdom. Samtidig viser vitenskapelige rapporter og naturen selv med all tydelighet, hvordan mange av jordas tålegrenser allerede er overskredet.

Risikoen øker for å sette igang vonde sirkler hvor ekstreme naturhendelser og sosiale bruddlinjer forsterker hverandre forbi ugjenkallelige vippepunkter. Det synes ikke være noen vei videre.

Dette er mange miljøengasjertes dilemma, og leder dem til å fordømme vekst og forbruk mens de påfører andre skamfølelse for dette. Mens venstresiden på sin side utpeker kapitalisme, ulikhet og profitører som de skyldige. Og høyresiden angriper en ut-esende stat og skylder på manglende globale miljøavgifter.

Men alle tre kritikkene bommer. Problemet er verken vekst, kapitalisme eller stat i seg selv, men den ressurssløsingen som er innbakt i 1900-tallets industrielle vekstmodell. Og med sløsing mener jeg systemisk overforbruk av både natur og mennesker.

Ett eksempel er en vanlig burger hvor 95 prosent av kaloriene fra avlingen går tapt på vei fra jord til munn og uten at næringsstoffene gjenvinnes. Et annet er å rive høybygg for å sette opp et nytt med høyt energiforbruk og nye byggematerialer av stål og betong. Et tredje er fattigdom og økonomisk utenforskap hos etniske minoriteter som dermed ikke får bidra.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer