Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer
Min side Logg ut

Velferdens soldater

Lærere, sjukepleiere og polititjenestemenn danner ny hovedorganisasjon. Den må forholde seg til et arbeidsmarked i rivende utvikling.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

NÅ STIGER en ny hovedorganisasjon opp fra ruinene etter Akademikernes Fellesorganisasjon. Lærere, sjukepleiere og politi- og lensmenn går sammen i Utdanningsgruppenes Hovedorganisasjon (UHO), med til sammen 200000 medlemmer, de fleste av dem i offentlig sektor. Den skal ledes av den nåværende lederen i Lærerforbundet, Anders Folkestad, som nå blir «arbeidsledig» etter at Lærerlagets leder Helga Hjetland tar toppjobben i det sammenslåtte Utdanningsforbundet, som samler alle lærere.

Forbundene som nå har slått seg sammen, bør forberede seg på tøffe tak i tida framover. De skal på den ene sida være velferdsstatens og offentlig sektors fremste forsvarere. Samtidig må de forholde seg til et arbeidsmarked som er i rivende utvikling. Stadig mer av lønnsdannelsen skjer lokalt. Enhet og likhet vil erstattes av mangfold og økte forskjeller. Private bedrifter vil i økende grad konkurrere med offentlige virksomheter. Og organisasjonsmedlemmenes interesser vil følgelig sprike stadig mer. Den tidligere AF-ansatte arbeidslivseksperten Truls Frogner, nå direktør i Manpower, snakker om et paradigmeskifte i arbeidslivet.

FLERE FORHOLD BIDRAR til denne utviklingen. Offentlig sektor er bare i starten av en omfattende omstillingsprosess. Arbeidsminister Victor Norman har neppe mindre ambisjoner enn Jørgen Kosmo hadde.

Dessuten har lovendringer åpnet for utleie av arbeidskraft i et mye større omfang enn før. Vi ser allerede hvordan sykepleiere slutter i sine jobber ved offentlige sykehus og går over til utleiefirmaer, lokket av vesentlig høyere lønn.

I undervisningssektoren vil den store etterutdanningsreformen åpne et stort marked for private tilbud. LO har allerede besluttet å etablere et eget konkurransebasert utdanningskonsern som skal tilby utdanning til voksne. Konsernet bygger på Sørmarka-skolen, AOF og Ringsaker Folkehøgskole. Ifølge LO-aktuelt skal konsernet konkurrere på et kjempemarked. Ja, hvis det blir slik som utrederne av reformen antydet, at ca. ti prosent av arbeidsstyrken til enhver tid vil være under etterutdanning, snakker vi om et marked på 50 milliarder kroner!

Her vil mange av Hjetlands og Folkestads medlemmer operere. På samme måte som i helsesektoren vil de komme i en konkurransesituasjon til sine egne offentlige arbeidsplasser. Dette vil skape lønnspress i stat og kommune. Organisasjonene kaller det «dynamikk». De ser faren for uthuling av det offentlige velferdstilbudet, men ser like fullt mulighetene for økte inntekter for sine medlemmer. De fleste husker hvor dyrt legene lot seg kjøpe tilbake til sine offentlige arbeidsplasser etter å ha vært på utflukt til private klinikker midt på 90-tallet.

FROGNER ser utviklingen i utleie- og utdanningsmarkedet i historisk perspektiv. Han viser til at vi i forrige århundre, på 1900-tallet, bygde opp et utdanningssystem for dem mellom 6 og 26 år. I dette århundret har vi begynt byggingen av det han kaller «andre gangs» utdanningssystem for over to millioner voksne mellom 26 og 70 år. Retten til etter- og videreutdanning gjennom karrieren er lovfestet. Det legges til rette for dette i offentlige og private bedrifters budsjetter og tariffavtaler. Dette århundrets arbeidstakere vil sørge for å vedlikeholde og øke sin kompetanse, for å være mest mulig attraktive på arbeidsmarkedet.

Denne utviklingen vil stimuleres av at voksne, med økende kunnskap og stigende formuer, i økende grad er villige til å bruke av egne midler til å gi seg selv og sine barn det beste påfyll av kunnskap. Er de ikke fornøyde med det offentlige tilbudet, vil de lete etter noe bedre i det private markedet.

DETTE VIL BETY store påkjenninger på de offentlige velferdsordningene. Sykehusene må betale mer for sine sykepleiere. Kommunene må betale mer for lærerne. Private vaktselskaper er en vekstbransje. Det vil presse opp lønna til polititjenestemennene. Vi får ikke nødvendigvis bedre tjenester. Vi får dyrere tjenester. Og organisasjonene vil i mindre grad bli i stand til å opprettholde sitt forsvar for enhetsskolen og et likeverdig helsetilbud for alle. Det blir politikernes oppgave, hvis de fortsatt er interessert.

Hele Norges coronakart