DEBATT

Skolepolitikk:

Velger frihet for de få

Høyres klokkertro på karakterbasert inntak er bygget på et luftslott.

FORTSATT KONKURRANSE: Halvparten av elevene vil fortsatt konkurrere om skoleplass etter dagens modell, mens de øvrige plassene fordeles på fem ulike karakternivåder. Elever kan nemlig konkurrere mot elever på samme nivå, skriver Sunniva Holmås Eidsvoll. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB
FORTSATT KONKURRANSE: Halvparten av elevene vil fortsatt konkurrere om skoleplass etter dagens modell, mens de øvrige plassene fordeles på fem ulike karakternivåder. Elever kan nemlig konkurrere mot elever på samme nivå, skriver Sunniva Holmås Eidsvoll. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB Vis mer
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert

Dommeren blåser i fløyta, kampen om å komme inn på videregående opplæring er i gang. Før spillet har startet har det ene laget allerede tre mål. Urettferdig, ikke sant? Likhetene mellom denne situasjonen og dagens inntakssystem i videregående skole i Oslo er skremmende.

AVBRUTT: En klimademonstrasjon avbrøt Stortingets spørretime onsdag 18. mai Vis mer

Dette er systemet Høyres Mathilde Tybring-Gjedde forsvarer i sitt innlegg den 16. mai. Vi i SV, og Arbeiderpartiet i Oslo, mener det trengs en endring. Vi vil jevne ut forskjellene ved kampstart, og slik skape et mer rettferdig spill for alle.

Høyres klokkertro på karakterbasert inntak er bygget på et luftslott. Friheten de snakker om er bare forbeholdt noen få. Enhver inntaksmodell er bare en køordning for fordeling av et begrenset antall skoleplasser. Det vi egentlig diskuterer er hvem som skal stå fremst i køen. Høyre vil at de med best karakterer skal stå fremst.

Samtidig vet vi at karaktersnittet ikke bare henger sammen med hvor hardt du jobber med skolearbeidet. Det er påvirket av hvor i Oslo du vokser opp og hvor høy utdannelse foreldrene dine har. Har du foreldre med mer enn fire års utdanning ligger du statistisk sett én hel karakter over medeleven din som har foreldre med bare grunnskole.

Slik er fordelingen av elever på videregående skoler med på å forsterke de allerede store forskjellene i Oslo. Forskjellene gjenspeiles i økonomi, levekår, og ikke minst framtidsmuligheter.

Men Høyre er, som kjent, en ivrig forkjemper av å holde på det gamle. De stritter imot fornyelse, og erkjenner ikke at verden i 2022, ikke er som den var for ti eller tjue år siden.

Høyre styrte skolepolitikken fram til 2015, og da overtok vi en Osloskole med dramatisk økte forskjeller. Byrådet var nødt til å ta grep. Barn og unge i Oslo fortjener politikere som tar tak for å utjevne forskjeller, og ikke biter seg fast i feilslåtte ordninger. Det gjøres bra i Osloskolen. Vi ser at stadig flere elever gjennomfører og består utdanningen. Men vi må gjøre mer.

Byrådet har allerede endret på hvordan vi finansierer de videregående skolene. Da vi overtok byrådsmakten i 2015 hadde høyresiden etterlatt et system som sørget for at de mest populære skolene fikk mest penger. Denne modellen har det rødgrønne byrådet gått bort fra.

Vi setter også inn andre tiltak som kan bidra til inkludering og mer rettferdige muligheter for alle. Dette skal gjelde både for deg som vokser opp på Slemdal og deg som vokser opp i Groruddalen. Det skal gjelde for deg som har akademikerforeldre og deg som foreldre som endte utdannelsen med grunnskolen.

Noen ungdommer trenger et ekstra år på å forberede og motivere seg til videregående. Derfor dobler vi antall plasser på ordningen med et frivillig 11. skoleår fra høsten, og forsterker tilbudet vi har på Kuben i dag med et nytt tilbud på Nydalen videregående skole.

Forslaget til ny inntaksmodell innebærer en forsiktig dreining fra et rent karakterbasert opptak til en ny blandingsmodell. Halvparten av elevene vil fortsatt konkurrere om skoleplass etter dagens modell, mens de øvrige plassene fordeles på fem ulike karakternivåer. Elever kan nemlig konkurrere mot elever på samme nivå.

Det lønner seg fortsatt å jobbe for gode karakterer på ungdomsskolen, men du «bokser i egen vektklasse». Mange kaller denne modellen for «mulighetsmodellen». Har du 4 i snitt kan du – med dagens modell – i realiteten bare velge mellom 7 av 22 skoler. Med forslaget til ny modell har du faktisk mulighet til å komme inn på alle.

En slik løsning vil bidra til å løsne opp i tendensene vi ser i Osloskolen i dag. I dag konsentreres elevene med høye karaktersnitt på enkelte skoler og elevene med lave snitt på andre. Dette har en selvforsterkende effekt som øker forskjellene i Osloskolen, år etter år. En jevnere fordeling av elever kan bryte opp i denne tendensen. Det vil være bra både for Osloskolen og den enkelte elev.

Vår nye inntaksmodell peker ut en ny retning. Den representerer vårt ønske om å utjevne sosiale forskjeller og er ett av flere tiltak for å endre et system som av mange oppleves urettferdig.

I Osloskolen skal nå alle starte likt ved kampstart. Slik blir det mest rettferdig når dommeren blåser i fløyta.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer