Valgdeltakelsen i kommunevalg har sunket jevnt og trutt over lengre tid uten at noen har sett grunn til å slå alarm, men bak tallene skjuler det seg dramatiske forskjeller når det gjelder hvilke stemmer som blir hørt i valg. Særlig i Oslo og andre større byer er forskjellene enorme. På Fjell i Drammen stemte bare en av tre velgere, meldte NRK.

I snitt var valgdeltakelsen på litt over 62 prosent. Bare en gang før har den vært lavere. Når man ser nærmere på oppslutningen i de enkelte valgkretsene, tegner det seg et enda mer urovekkende mønster. På Oslo øst er valgdeltakelsen i flere bydeler ned mot 40 prosent, mens den på vestkanten er godt over 70 prosent, til og med over 80 prosent i enkelte bydeler. Den enkle forklaringen er de samme parametrene som splitter både Oslo og andre byer: Områder med lav valgdeltakelse kjennetegnes også av lav utdannelse og lav inntekt, samt en høy andel beboere med innvandringsbakgrunn.

Gjør comeback

Det settes stadig inn tiltak for å guide og oppmuntre flere til å stemme. I år ble til og med isbilen tatt i bruk. Språkbarrierer og en iboende mistillit til politikere i bagasjen fra hjemlandet gjør arbeidet utfordrende i enkelte grupper. Det er samtidig for enkelt bare å skylde på kulturforskjeller når en fellesnevner for mange som ikke deltar er økonomisk og sosialt utenforskap. De er velgere politikere gjerne snakker om i valgkamper, men ikke med. Politikerne har åpenbart ikke løsninger som engasjerer eller vekker tillit.

På venstresida har flere ment at det store gapet forklarer de borgerlige partienes framgang siden valgdeltakelsen er så mye høyere i velstående valgkretser som tradisjonelt stemmer blått. Det er en slapp unnskyldning for ikke å nå fram til velgerne som har størst interesse av en bedre fordelingspolitikk. Venstresida får takke seg selv for at velgergrupper hvor særlig Ap dominerte, har sittet hjemme eller gått til protestpartier de seinere åra.

- Utelukker ikke flere pågripelser

Manglende deltakelse i valg er et demokratisk problem. Store velgergrupper som er mest sårbare for politiske prioriteringer, blir ikke hørt, mens politikerne retter seg mot ressurssterke lillavelgere som gjennom høy valgdeltakelse avgjør valg og dermed blir lyttet til. Det er en ond sirkel som kan bidra til mer utenforskap og polarisering mellom dem som har politikernes øre og de som bare blir snakket om.