DEBATT

Luft- og barnesmitte

Venter fortsatt på katastrofen

FHI svarer: Vi kan ikke basere smittevernråd utelukkende på funn fra laboratorier og matematiske modeller.

ÅPNE SKOLER: «Vi har vist at det går an å både ha skolene åpne og samtidig oppnå raske reduksjoner i smittetall blant barn og unge», skriver innsenderne. Foto: Shutterstock/ NTB
ÅPNE SKOLER: «Vi har vist at det går an å både ha skolene åpne og samtidig oppnå raske reduksjoner i smittetall blant barn og unge», skriver innsenderne. Foto: Shutterstock/ NTB Vis mer
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert
Se mer
påvist smittet 106 000 +599
innlagt245 -16
døde 711 +23
påvist smittet 138 000 000+817.0K
døde 2 970 000 +13.5K
Se mer

«FHI må oppdatere sine råd», skriver Gunhild Alvik Nyborg i Dagbladet 25. mars. Det er to ting hun er misfornøyd med: at vi ikke informerer om risikoen for smitte via aerosoler (luftsmitte) og at smittevernrådene til skoler og barnehager er uforsvarlige. Nyborg refererer til en lang rekke studier for å belegge dette. Studiene er hovedsakelig basert på aerosol-målinger, laboratorieforsøk og matematiske modeller.

Vi har lest mange av studiene Nyborg henviser til. Flere av dem er gode, men vi kan ikke basere smittevernråd utelukkende på funn fra laboratorier og matematiske modeller. Vi må også forholde oss til hvordan coronaviruset oppfører seg i virkeligheten der menneskene lever. Og i den virkeligheten er det lite som stemmer med Nyborgs budskap.

Aerosol-smitte forekommer, men Nyborg gjør dette til en mye større fare enn det som angis fra internasjonale smittevernmyndigheter som det europeiske smitteverninstituttet (ECDC) og Verdens helseorganisasjon (WHO). Hvis aerosol-spredning foregår i stor skala på skolene, slik Nyborg hevder, skulle vi stadig sett store utbrudd hvor mesteparten av klassen ble smittet. Det gjør vi ikke. Når barn med smitte oppholder seg i barnehage eller skole, smitter de bare litt over én prosent av nærkontaktene sine. Og når det først oppstår utbrudd, involverer de fleste utbruddene færre enn 10 personer, også med nye virusvarianter. Smitte hos barn og unge skjer oftest i familier og sosiale sammenhenger, ikke i skoler og barnehager.

Den engelske virusvarianten, som nå dominerer i Norge, er mer smittsom enn de gamle virusvariantene. Det gjelder også for barn og unge. Derfor ble det i februar innført forsterkede TISK-råd, med intensivert testing og karantene-bruk også for barn og unge. Med disse tiltakene lar utbruddene seg fortsatt håndtere i kommunene. Gjennomsnittlig størrelse på utbrudd har økt noe i barnehagene (muligens som følge av økt testing), men ikke i skolene. De forsterkede TISK-rådene har ført til sterk økning i karantene-bruk, noe som skaper mange praktiske problemer og forsterker inntrykket av at mange barn blir smittet.

I de seinere ukene har mange gjort et stort poeng av at barn og unge nå utgjør en større andel av dem som får påvist smitte. Noe av denne økningen kan være reell, men mye skyldes test-aktiviteten. Vi tester nå mer intensivt, spesielt i barnehager. Samtidig ser vi at det er uoppdaget smitte blant voksne i områdene med høyest smittetrykk. Personer fra disse områdene utgjør en vesentlig større andel av de sykehusinnlagte enn av de med påvist smitte. Hvis vi hadde nådd like godt ut med testing blant voksne som hos barn, ville barn og unge utgjort en mindre andel av de smittede.

Hvis smittevernet er uforsvarlig i skoler og barnehager, skulle vi også sett økt risiko for smitte og sykehusinnleggelse hos lærerne. Det gjør vi ikke. Deres smitteforekomst og innleggelsesrisiko er på linje med gjennomsnittet i befolkningen.

Nyborg mener at skolestenging nå må vurderes, og skriver at vi har «lang erfaring her hjemme med at strenge tiltak med åpne skoler ikke gir god kontroll». Dette er også i strid med hva norske overvåkningsdata viser.

Ved toppen av første smittebølge i begynnelsen av november ble det innført rødt nivå i skolene i områder med mye smitte. Da var Nyborg sterkt kritisk og skrev i Dagbladet 10. november at «Det eneste fornuftige å gjøre nå, er å gjøre det vi gjorde i vår», det vil si å stenge skolene. Likevel gikk det ganske bra: I løpet av de neste seks ukene sank smitten hos tenåringer med 65 prosent. Det samme observerte vi i ukene etter nyttår, da ungdomsskoler og videregående var på rødt nivå i hele landet. Derimot gikk det feil vei i juleferien og vinterferien, da smitten steg kraftig i perioder hvor skoleelevene ikke var på skolen i det hele tatt.

I de siste ukene har vi sett at antall utbrudd i skoler og barnehager begynte å falle etter uke 9, da mange kommuner igjen innførte rødt nivå og andre strenge tiltak. Smitten ser ut til å falle like raskt i kommuner med åpne skoler som i kommuner hvor de fleste skoler er stengt. Vi vil analysere dette mer detaljert over påske, og rapportere om resultatene.

Nyborgs bekymring for barn og unge favner bredt. Hun beskriver rystende funn fra New York, hvor tusenvis av barn har blitt foreldreløse, men nevner ikke at det nesten ikke finnes mindreårige som har mistet foreldrene sine i Norge. (Det er registrert kun ti dødsfall hos personer under 50 år.) Hun forteller at den engelske virusvarianten gir «mer alvorlige symptomer» hos barn og unge. Her oppgir hun ikke kilde, men ifølge vår data er innleggelsesrisikoen hos barn og unge i Norge fortsatt like lav som den har vært under hele pandemien (0,3 %). De nyeste funnene fra Storbritannia blir heller ikke nevnt. Der har risikoen for sykehusinnleggelse hos barn og unge vært lavere i vinter enn ved tidligere smittebølger, og det er ikke sett en økning i alvorlig covid-19 blant dem.

FHIs råd er dårlige fordi de er «farget av politiske føringer innad i organisasjonen», kan Nyborg fortelle. Men «føringene» våre kommer fra internasjonale kunnskapsoppsummeringer og anbefalinger fra ECDC og WHO. Når Nyborg beskriver slike viktige dokumenter, er det ofte med en vinkling om at data er forfalskede, informasjon blir fortiet, anbefalinger er laget under politisk press, og så videre. Det finnes visst ikke legitime faglige grunner til å være uenig med henne. Likevel er konsensus er klar blant epidemiologer: Stenging av skoler er et smitteverntiltak som har liten effekt og gjør stor skade. Det skal være siste tiltak som brukes i håndtering av pandemien.

Og hvordan har det egentlig gått i Norge så langt? Det siste året har vært uhyre slitsomt for de ansatte i skoler og barnehager, men de har altså ikke noen målbar økning i smitterisiko. Vi er det eneste landet utenom Sverige som har kommet oss gjennom vinteren uten nasjonal stenging av skoler. Norge har, nest etter Island, det laveste antall døde per innbygger i Europa.

Vi har vist at det går an å både ha skolene åpne og samtidig oppnå raske reduksjoner i smittetall blant barn og unge. Hvis smittevernet har vært så dårlig som Nyborg påstår, må vi si det har gått overraskende bra.

Status vaksinasjon Full oversikt

961 631 (17.9%)i Norge har fått dose nr 1
298 457 (5.56%)i Norge er fullvaksinert
Kilde: FHI (FHI oppdaterer tallene sine ca kl 13 hverdager, og viser da gårsdagens tall).

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer