Matvareprisene er ventet å stige opp mot ti prosent onsdag. Matvarekjedene gjør en av sine halvårlige prisjusteringer etter forhandlinger mellom kjedene og leverandørene. Resultatet var et stort prishopp i fjor sommer, og resultatet blir et prishopp nå.
Kjedene har allerede annonsert det tydelig i mediene – en tvilsom praksis som vi har påtalt på denne plassen tidligere og som bransjen er blitt kalt inn på teppet hos Konkurransetilsynet for å svare på.
Når alt stiger i pris, blir gode råd dyre. Da gjelder det å bruke tid på å lete etter noen som fungerer godt.
Fagorganisasjonen Handel og kontor rykker nå ut og vil fjerne matmomsen midlertidig, og får støtte fra Frp.
I et land som inntil videre har flere flyselskaper enn matvarekjeder, er det ikke en god idé å kaste penger i retning av kjedene for å få prisene ned. Sannsynligheten er stor for at en god andel av avgiftslettelsene da vil forsvinne i kjedeeiernes lommer – som er blant Norges aller dypeste.
Dette var blant annet en av grunnene til at det regjeringsnedsatte Skatteutvalget nylig foreslo det stikk motsatte: Å øke matmomsen, og heller kompensere ved å gi betydelige skattelettelser til de lavest lønte.
Det er ikke matvarekjedene som skal sikre omfordeling i landet, heller ikke når prisene presses oppover.
Norge er et høykostland, og det er ikke unaturlig at prisene her i landet er høyere enn andre steder. Likevel er det bemerkelsesverdig å legge merke til at prisene på matvarer er relativt sett langt høyere enn andre varegrupper når vi sammenlikner med prisene ellers i Europa.
SSB-tall fra 2021 viser at mens klær og skotøy var 27 prosent dyrere, bolig, lys og brensel var 24 prosent dyrere og transport var 39 prosent dyrere, var mat og ikke-alkoholholdige drikkevarer 50 prosent dyrere enn Europa-gjennomsnittet.
Svaret på prisøkninger er omfordeling, enten slik skatteutvalget foreslår gjennom lavere skatter til lavere inntekter, eller ekstraordinær økning av støtteordninger som bostøtte.
Matmomsen sørger for 16 milliarder i inntekter til staten årlig. Å dele dette flatt ut til alle, også de som ikke tynges på samme måte av prisøkningene, er sløsing med offentlige midler og dårlig omfordelingspolitikk. Å kaste pengene etter en bransje med dårlig konkurranse som er under vedvarende mistanke om urimelig høye priser som en følge av dette, er ikke bare dumt. Det er verdens dårligste idé akkurat nå.
