KOMMENTARER

Krigen drar til Washington

Verdenserobreren

Fra en kald skyttergrav ved fronten i Lugansk fylke, dro Ukrainas president til Washington, der han ble tatt imot som en helt som har erobret verden, skriver Morten Strand.

TRIUMF: President Volodymyr Zelenskyj tar imot det ukrainske flagget fra USAs visepresident Camala Harris og majoritetsleder Nancy Pelosi i Representantenes hus i Washington D. C. Foto: AFP / NTB
TRIUMF: President Volodymyr Zelenskyj tar imot det ukrainske flagget fra USAs visepresident Camala Harris og majoritetsleder Nancy Pelosi i Representantenes hus i Washington D. C. Foto: AFP / NTB Vis mer
Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert

Kontrastene kunne ikke vært større. Onsdag kunne den russiske kriger-presidenten Vladimir Putin fortelle sine militære ledere at de ville få alt de trengte for å seire i Ukraina. Ingen budsjetter ville begrense fedrelandets vei til seier. Det er bare det at krigen i Ukraina spiser stadig mer, og nå utgjør mer enn en tredel av statsfinansene, og at «alt» av stadig mindre, ikke nødvendigvis er så mye.

KLAR: USAs president Joe Biden og Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj hyllet hverandre og langet ut mot Russlands president Vladimir Putin under en felles pressekonferanse onsdag kveld. Video: Reuters. Vis mer

Da onsdagen kom til Amerika var scenen en ganske annen. Den ukrainske presidenten Volodymyr Zelenskyj ble tatt imot som en helt i den amerikanske kongressen i Washington D.C. Han kom som han var, etter først å ha møtt president Joe Biden i Det hvite hus, i grønn genser, og grønn militær bukse. Han var unntatt fra kongressens regler om at menn skal gå i dress og slips. Det var Zelenskyjs andre «Churchill-øyeblikk». Det første var da han i krigens første dager ble tilbudt amerikansk hjelp for å flykte fra hovedstaden Kyiv, og han sa at han i stedet ville bli og kjempe med sitt folk, med ordene: «Jeg trenger ikke skyss. Jeg trenger ammunisjon».

Zelenskyjs andre Churchill-øyeblikk var på onsdag, da han sa til den amerikanske kongressen:

- Vi bekjempet Russland, i slaget om verdensopinionen. Vi har ingen frykt. Det bør heller ingen andre ha. Ukraina har vunnet denne seieren, og det gir mot, som inspirerer hele verden.

Så la han til:

- Ukraina holder sine frontlinjer, og vil aldri overgi seg.

Og kongressen klappet, ja, den jublet, ovasjonene sto i taket, omtrent slik de gjorde for Winston Churchill da han talte for den samme forsamlingen 26. desember 1941, og v-tegnet, v for victory - for seier – for første gang ble gjort. Det var etter angrepet på Pearl Harbor, og det var avgjørende for Europa å få USA med i krigen mot Hitler. Resten ble – som kjent – historie.

Så la oss derfor gå tilbake til kontrastene:

Vladimir – Volodymyr på ukrainsk – betyr den som eier verden, la oss kalle ham verdenserobreren. Den ene – Vladimir – prøvde det med å kaste Europa inn i en blodig og stadig mer meningsløs krig. Den andre – Volodymyr – gjorde det med sin modige og kompromissløse motstandskamp. Og nettopp denne uka var kontrastene mellom de to spesielt stor.

Og så over til business, det Zelenskyjs besøk til Washington først og fremst handlet om. Timingen var ikke tilfeldig for den ukrainske presidentens første reise utenfor Ukrainas grenser siden Putins invasjonskrig startet for ti måneder siden. For det første så er det rett før jul, når gratulasjoner og gaver sitter løst. For det andre så er det rett før et republikansk flertall overtar i Representantenes hus i januar. Det var best for både Zelenskyj og Biden – som er Ukrainas uten sidestykke viktigste støttespiller – å gjennomføre dette besøket nå.

Og hovedgaven var en militær hjelpepakke på 1,85 milliarder dollar, som inkluderer et Patriot rakettbatteri, som man trenger et mannskap på 90 for å manøvrere. Det kan bli avgjørende i krigen, fordi det vil kunne skyte ned flere russiske raketter og droner med mye større presisjon. Men mannskaper trenger lang opptrening for å kunne bruke det.

Våpen, penger, og moralsk støtte. Det var mye å hente for Zelenskyj på sin Amerika-tur. Og gavene vil fortsette å komme, selv om noen republikanere og trumpister brukte Zelenskyjs besøk til å understreke sine «America First»-holdninger. Men det var også mange republikanere som var med i jubelen som skyldte over Zelenskyj i kongressen. Det understreket igjen at Ukraina ikke bare er på kartet. Det er i hele verdens fokus.

Riktignok av alle de gale grunnene. Det var tross alt bedre for både ukrainerne og for oss andre da Ukraina var i skyggenes dal for verdens flomlys. Det var den gang presidenten i EU-kommisjonen, Jose Manuel Barroso, sa at Ukraina var fjernere fra EU-medlemskap enn New Zealand. Nå er ukrainerne som kjent lovet en snarvei inn i unionen, selv om det ikke er noen firefelts motorvei. Og det var den gang forsvarsministeren til George W. Bush, Donald Rumsfeld, spissformulerte Ukrainas ubetydelighet med å si at landet var «en ukjent».

Siden den gang har mye vann rent i havet, og mye blod over Ukrainas jord. Og én Vladimir har gått seg vill i sin verden. Mens en annen Volodymyr har erobret sin. Og aldri har kontrasten mellom de to vært større enn denne uka.

Krigen i Ukraina

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer