Verdikommisjonen og kristeligdemokratiet

PROFESSOR PER FUGELLI

skriver ut en preliminær dødsattest til Kristelig Folkeparti på kronikkplass i Dagbladet (25.7.). Dødsattesten forekommer meg skrevet ut noe for tidlig. En lege som Fugelli bør unngå å forveksle midlertidig sykdom med sikker død. Men jeg skal ikke blande meg i partidebatten og lar derfor det poenget ligge.

Det gledelige med Fugellis innlegg er at han henter frem Verdikommisjonens rapporter. Verdikommisjonen led til tider en vond skjebne i mediene, med jevnlige doser latterliggjørelse rundt sin eksistens og mye stillhet rundt sine aktiviteter. At han henter frem vinklinger og konklusjoner fra et i sannhet mangslungent prosjekt - et prosjekt han selv ga tunge og viktige bidrag til - er storartet. Jeg var selv medredaktør for noen av kommisjonens skriverier og ser med glede tilbake på samarbeidet med Fugelli og de andre i kommisjonen.

Hans ideologiske analyse er jeg langt mer skeptisk til. Fugellis hovedpoeng er at all blanding av politikk og religion à la Kristelig Folkeparti nærmest per definisjon er ensrettende og udemokratisk og står i motsetning til de verdier Verdikommisjonen forfektet. Han hopper raskt over det faktum at moderne demokratisk tenkning i mangt bygger på teologisk grunn og i stor grad er blitt utformet av mennesker motivert og formet av kristen tro. Den moderne kristeligdemokratiske bevegelse utgjør en av de viktigste pillarer i det demokratiske Europa. La oss heller ikke glemme hvordan den katolske kirke ga livsviktige bidrag til Jernteppets fall.

At partier eller bevegelser med en kristelig inspirert ideologi skulle være identiske med aktivt misjonerende eller direkte undertrykkende bevegelser, er således en feilaktig og uhistorisk påstand. At alle de moderne totalitære idelogiene i sin natur har vært ateistiske, er langt riktigere.

JEG SKAL OGSÅ

la Fugellis påstander om den nåværende regjering ligge. La bare følgende være sagt: At Fugelli mener at de mest fremtredende trekk ved dagens politikk er skatteletter og det han kaller «hysteriske omstillingskrav» og «en rangeringskultur som dyrker vinneren», får i hvert fall oss uten professortittel til å trekke et lettelsens sukk: Også velansette og kunnskapsrike professorer har lov til å strø rundt seg med svakt begrunnede, generelle påstander

annonse

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.