DEBATT

Verdisynet vårt skaper fattigdom

Hvordan kan det ha seg at vi i et av de rikeste landene i verden har så mye fattigdom? I det siste har vi fått høre den ene hjerteskjærende historien etter den andre.

FATTIGERE: Henning Jon Grini mener vi alle blir fattigere som samfunn om vi fortsetter på samme måte som før. Foto: Jarle Kavli Jørgensen.
FATTIGERE: Henning Jon Grini mener vi alle blir fattigere som samfunn om vi fortsetter på samme måte som før. Foto: Jarle Kavli Jørgensen. Vis mer
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert

Slik jeg ser det er det verdisynet til politikerne som forårsaker dagens politikk, men det igjen er jo basert på folkets verdisyn, siden det er vi som velger politikerne. Ergo kan vi ikke bare skylde på politikerne for politikken som føres hvor matkøene øker og folk fryser i hjemmene sine.

Stiftelsen Gapminder viser at vi sitter på for mye gammel utdatert kunnskap. Jeg mener vi også sitter på et gammelt, utdatert verdisyn.

Dette har også preget fattigdomspolitikken. Kynismen har kommet snikende inn i vårt verdisyn. Denne tankegangen medfører svært ubehagelige konsekvenser for dem som rammes. Den er også kortsiktig og lite gjennomtenkt.

Det som hadde motvirket dette er en større empatisk forståelse for hvorfor vi har havnet i fattigdom. Noen barn er født inn i fattigdom, det gjelder spesielt barn med innvandrerbakgrunn. Noen har blitt født med sykdom eller skade. Noen har opplevd omsorgssvikt, eller opplevd mobbing og utenforskap. I voksen alder kan det være mange grunner til at man blir ufør eller på andre måter havner i fattigdom.

Disse menneskene trenger støtte, ikke ytterligere utstøtelse og avvisning. De trenger mer hjelp, ikke mindre. De har mer enn nok utfordringer i livet sitt om ikke de i tillegg skal få angst og stress av at pengene ikke strekker til for grunnleggende basisbehov.

Stress og angst påfører samfunnet mye lidelser i form av psykisk og fysisk sykdom. I ytterste konsekvens fører dette også til frustrasjon, sinne og hat, noe man har sett i USA de siste åra hvor fattigdommen har eskalert. Rent økonomisk er alt dette katastrofalt, de langsiktige utgiftene blir langt større enn det man kortsiktig sparer inn på å være gnien.

FORFATTER: Henning er forfatter og filosof. Foto: Jarle Kavli Jørgensen.
FORFATTER: Henning er forfatter og filosof. Foto: Jarle Kavli Jørgensen. Vis mer

Vi lever i en verden med overflod. Det finnes nok mat, penger og energi. Det er nok til alle om vi fordeler riktig og mer rettferdig. Jeg mener grunnen til at dette ikke har skjedd ennå, er at verdisynet vårt er utdatert.

Dette ser vi reflektert på mange måter i samfunnet. De som jobber med omsorg (for det meste kvinner), får mindre betalt enn de som flytter penger eller jobber i olje- og gassindustrien (for det meste menn). Og hva med holdninger til fattige og marginaliserte? Disse menneskene fortjener å bli sett på med større respekt. Vil bare nevne at Albert Einstein ble regnet som litt tilbakestående da han begynte på grunnskolen.

Vårt utdaterte verdisyn fører også til noe så forferdelig som krig, slik man nå ser i Ukraina. Hadde Putin vært litt mer empatisk og mindre kynisk ville ikke krigen i Ukraina skjedd.

Utdaterte verdisyn er også roten til de gigantiske klima- og miljøproblemene vi står ovenfor. Vårt gamle verdisyn fortalte oss at vi kunne utnytte jorda så mye vi ville. Går du i banken for å låne penger til å kjøpe et stykke skog for å bevare det for ettertida får du nei, men ønsker du derimot å hogge ned skogen til tømmer, får du ja.

Denne kyniske utnyttingen har medført en plyndring og forurensning av jorda med forferdelige konsekvenser. Ifølge WWFs Living Planet Report står opptil en million arter av dyr, planter og insekter, i fare for å dø ut. Vi har ødelagt omtrent halvparten av korallrevene og to tredjedeler av regnskogen.

Det vi gjør mot naturen gjør vi også mot oss selv. Når vi hogger ned trærne, slipper ut giftig røyk eller forgifter våre elver og hav, sager vi ned den greina vi selv sitter på. Vi blir alle fattigere som samfunn om vi fortsetter på samme måte som før.

Vi kan med fordel bli mer medfølende ovenfor alt levende. Vi vet at vi ikke er atskilt fra naturen, men paradoksalt nok er det ikke alle som forstår at vi heller ikke er atskilt fra andre mennesker. Det vi gjør mot andre gjør vi også mot oss selv. Vi trenger å ta vare på de som sliter som om de er en del av vår egen familie. De er mennesker som deg og meg. De også fortjener et godt liv.

I disse juletider samles familier rundt om i landet vårt. Da er vi rause med både varme, omsorg og gaver. Hadde det ikke vært fint om vi var slik mot alle hele året gjennom?

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer