KOMMENTARER

Krigen i Ukraina

Vesten spiller Svarteper om Ukraina

Ukraina får i denne omgang klapp på skuldra for milliarder av dollar. Men ikke det de trenger mest, tanks for å gjenerobre land, skriver Morten Strand.

IKKE NOK: Antiluftskyts er ikke nok, mener Ukraina. Men de får ennå ikke panservogner av Tyskland. Foto: REUTERS / NTB
IKKE NOK: Antiluftskyts er ikke nok, mener Ukraina. Men de får ennå ikke panservogner av Tyskland. Foto: REUTERS / NTB Vis mer
Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert
Sist oppdatert

Nato greide ikke å bli enige om å gi Ukraina det de aller helst vil ha, nemlig vestlige panservogner for å ta tilbake land som den russiske kriger-presidenten Vladimir Putin har tatt. Det ble klart på et møte ved militærbaser Ramstein i Tyskland fredag. Men Natos forsvarsministre, pluss ministrene fra vennligsinnede land, til sammen 54, ble enige om å gi masse luftvern-utstyr, og militære kjøretøyer for milliarder av dollar, til ukrainerne. Og presenterte det som en historisk støtteerklæring til Ukraina

«LEOPARD-NEI»: Tyskland sier nei til å gi tyskproduserte Leopard 2 tanks til Ukraina. Video: AP / Dagbladet TV. Reporter: Vegard Krüger. Vis mer

Den ukrainske presidenten Volodymyr Zelenskyj tok høyde for dette for ham skuffende utfallet av møtet, med å sende ut en twittermelding allerede før forsvarsministrene var ferdige. Han skrev, for sikkerhets skyld i form av et ordspill, på denne på mange måter skjebnedagen for sitt land:

- Jeg kan takke dere hundrevis av ganger - men hundreder av «thank you» er ikke hundrevis av tanks.

Sarkasmer er selvsagt en avgjørende del av krigens svarte humor. Men det hjelper lite for Ukraina, som på tross av solidaritetserklæringer for trilliarder av dollar, og militært utstyr for milliarder, får et foreløpig nei til det de trenger mest. Som Zelenskyj selv minnet ministrene på Ramstein om, så er det et trangt tidsvindu før Russland har alle sine 300 000 tvangsrekrutterte soldater på plass i Ukraina, og før eventuelt nye bølger av rekrutter tvinges inn i den kjøttkverna for russiske soldater som Putins krig i Ukraina er.

Et av politikkens vesen er å måtte selge nederlag som seier, eller kompromisser som hel ved. Donor-møtet for Ukraina på Ramstein var ikke noe unntak. USAs forsvarsminister Lloyd Austin understreket at den sterke våpen-støtten til Ukraina gjør at Nato er mer enig enn noensinne.

Mon det. For årsaken til at Ukraina ikke fikk panservognene de ville ha i Ramstein fredag, var at verken USA eller kontinentets mektigste land, Tyskland, ville ta på seg ansvaret for å væpne ukrainerne med et potent angrepsvåpen som panservogner er.

USA ville i denne omgang ikke bidra med sine M1 Abrams panservogner. Og Tyskland ville ikke bidra med sine Leopard 2 panservogner, som mange Nato-land har, og mange vil gi bort. Men som Tyskland i prinsippet må godkjenne for at allierte likevel skal kunne gi dem til Ukraina.

Den tyske forbundskansleren Olaf Scholz sa tidligere i uka at tyske leveranser av Leopard 2 panservogner til Ukraina var avhengig av at også USA ville levere tilsvarende type våpen. Storbritannia er det eneste landet i Nato som har forpliktet seg til å gi panservogner til Ukraina. Men det er bare i overkant av ti. Mens Ukraina ber om 300, og vestlige militæranalytikere mener at rundt 100 vil kunne forrykke balansen langs fronten i Ukraina i ukrainernes favør.

Den nye tyske forsvarsministeren Boris Pistorius har sagt at Tyskland vurderinger om å gi Ukraina Leopard 2 står på egne bein, og ikke er avhengig av at USA også leverer panservogner. Det er etter alt å dømme et forsøk på å selge politikkens sponplater - altså kompromisser - som hel ved. For det er en ganske tydelig interessekonflikt, eller et Svarteper-spill, som foregår for ganske åpen scene. Vi er i virkeligheten vitne til et vestlig Svarteper-spill med Ukraina som innsats.

USA vil ikke - som den klart dominerende vestlige atomvåpenmakt - være den som fronter atomvåpen-supermakten Russland med et så sterkt angrepsvåpen som M1 Abrams er. Det vil bringen USA mye nærmere en direkte militær konfrontasjon med Putin, som ved mange anledninger har raslet med atomvåpentrusselen.

Tyskland har på sin side sin historiske skyld å ta hensyn til. For 80 år siden startet Tyskland sitt angrep på Sovjetunionen, og dermed det aller blodigste frontavsnittet i 2. verdenskrig. Fredsbetingelsene etter krigen var et avvæpnet og langt på vei påtvunget pasifistisk Vest-Tyskland. Veien fra et langt på vei avmilitarisert Tyskland, til å bli et land som skal bli vår tids spydspiss i en ny krig på «østfronten» mot Russland, er vanskelig å svelge. Ikke minst for det ledende regjeringspartiet SPD, som har en lang historie med en tilnærmingspolitikk overfor herskerne i Moskvas Kreml. En tilnærming som også har i seg en god porsjon skyldfølelse fra 2. verdenskrig.

Polen, sammen med de baltiske land og Storbritannia, har vært de som mest har presset på for å gi Ukraina panservogner. Polens forsvarsminister sa i går at selv om Nato og deres venner ikke ble enige om dette nå, så er ingen endelig avgjørelse tatt.

Det er mulig. Men som Zelenskyj minnet ministrene på Ramstein om, tidsvinduet for en vellykket ukrainsk gjenerobring av territorium er kort.

Krigen i Ukraina

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer