DEBATT

«Fake news»:

Vi drukner i løgn

Samfunnet oversvømmes av desinformasjon og falske nyheter som blir stadig vanskeligere å avsløre. Det skaper gode kår for konspirasjonsteorier, ekkokamre og polarisering.

IRONISK KLANG: Trump-tilhengernes storming av kongressbygningen i USA, 6. januar 2021 er en annen farlig hendelse som også kan spores tilbake til fake news. Som om det ikke var komplisert nok fra før: Donald Trump har nylig annonsert at han vil lansere sin egen sosiale medier-plattform, med et navn det er god grunn til å anta at vil få en ironisk klang: Truth Social, skriver kronikkforfatteren. Foto: Chris Delmas / AFP)
IRONISK KLANG: Trump-tilhengernes storming av kongressbygningen i USA, 6. januar 2021 er en annen farlig hendelse som også kan spores tilbake til fake news. Som om det ikke var komplisert nok fra før: Donald Trump har nylig annonsert at han vil lansere sin egen sosiale medier-plattform, med et navn det er god grunn til å anta at vil få en ironisk klang: Truth Social, skriver kronikkforfatteren. Foto: Chris Delmas / AFP) Vis mer
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert
Hector Ulloa
Hector Ulloa Vis mer

«Det er en kaotisk tid, hvor teknologien bidrar til å forvrenge fakta, erodere sannheten og forkrøple tillit».

Sitatet tilhører Maria Ressa, som tildeles årets Nobels fredspris for sitt journalistiske arbeid med å stille myndighetene på Filippinene til ansvar for menneskerettighetsbrudd og drap.

I autoritære krefters øyne har journalisten, forskeren og aktivisten mye tilfelles. Deres kritiske spørsmål rundt tingenes tilstand, etablerte sannheter og propaganda, er en torn i siden for Rodrigo Duterte, Vladimir Putin og Viktor Orbán – for å nevne noen.

På den ene siden kan ledere bruke falske nyheter som et begrepsmessig skjold på all kritikk de selv utsettes for. På den andre siden kan de selv spre falske nyheter for å påvirke egen (og noen ganger andres) befolkning.

I mars ga SAIH ut rapporten Students by day, rebels by night som viser hvordan myndigheter stempler studentaktivister som bråkmakere, kriminelle eller terrorister, for å frata dem legitimitet som menneskerettighetsforsvarere. Som en bistands- og kampanjeorganisasjon som jobber med høyere utdanning og akademisk frihet, ser vi at falske nyheter rammer forskere og studentaktivister i vårt nettverk.

Falske nyheter har eksistert lenge, men først med internett, og seinere algoritmene som styrer vår opplevelse av sosiale medier, har fenomenet eksplodert. I 2016 ble det kjent hvordan Facebook ble brukt til massiv spredning av falske nyheter i forbindelse med det amerikanske valget, hvor også utenlandske aktører sto bak.

Siden har utviklingen rast videre, mye grunnet mer tilgjengelig teknologi og det stadig voksende, algoritmebaserte universet som sosiale medier utgjør. Det har enkelt sagt blitt både lettere å lage mer troverdige falske nyheter, og lettere å spre dem.

«Deep fake»-videoen med «Jonas» som SAIH har laget, er laget med enkle verktøy som er lett tilgjengelig for alle. Vi leker med formen som slike manipulasjoner tar, men forsøker ikke å lure noen.

Men for dem som vil lure oss, finnes det i dag avansert teknologi som er nesten umulig å avsløre for oss vanlige seere.

Under coronapandemien har det vært en eksplosiv økning i spredningen av falske nyheter, og det med fatale følger. I Iran omkom flere hundre personer etter å ha fulgt råd på sosiale medier om at metanol er effektivt mot smitte. I Frankrike så helsemyndighetene seg nødt til å avkrefte at kokain kan hjelpe mot viruset.

Trump-tilhengernes storming av kongressbygningen i USA, 6. januar 2021 er en annen farlig hendelse som også kan spores tilbake til fake news. Som om det ikke var komplisert nok fra før: Donald Trump har nylig annonsert at han vil lansere sin egen sosiale medier-plattform, med et navn det er god grunn til å anta at vil få en ironisk klang: Truth Social.

Sosiale medier åpner for mange deloffentligheter som eksisterer parallelt, og som ikke nødvendigvis vil være i utstrakt kontakt med hverandre. Ekstra sårbart blir samfunnet dersom folk flest ikke utøver kildekritikk og oppsøker kilder som kan utfordre, bekrefte eller avkrefte.

Samtidig blir det stadig vanskeligere å være kildekritisk når informasjonsstrømmen er så stor og når det falske er så likt det ekte. I en rapport fra Medietilsynet om hvordan det står til med det norske folks møte med og håndtering av fake news, framkommer det at de eldste (60–80+) og de yngste (16–24 år) synes det er vanskeligere å håndtere desinformasjon og falske nyheter enn resten av befolkningen.

FAKE NEWS: Denne manipulerte talen med dronning Elisabeth vekker store reaksjoner i Storbritannia. Video: Twitter @channel4 Vis mer

Når samfunnet oversvømmes av desinformasjon og falske nyheter som blir stadig vanskeligere å avsløre, skaper det gode kår for konspirasjonsteorier, ekkokamre og polarisering. I sum en utvikling som kan gjøre stor skade på demokratiet og i verste fall destabilisere samfunnet.

Vi må ha mer bevissthet om hvordan man skiller falske nyheter og hvor lett det er å produsere dem. Derfor introduserer vi i SAIH «Deep Fake-Jonas». Han har en viktig melding til oss alle:

Ikke lik og del. Tenk og sjekk.

Du kan se videoen med «Deep Fake-Jonas» her.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer