2020 har vært smittens år. Vi har blitt gjort klar over hvor sammenkoblet vi er, hvor avhengige vi er av hverandre og hvor sårbare vi er i møte med andre. Men det er ikke kun sykdommer som smitter. Forskning på menneskelig atferd de siste tiårene har demonstrert at mye av vår atferd er smittsom og det får store konsekvenser for andres liv og helse. Det er på tide at vi tenker mer på hvordan vi påvirker vår neste.

De fleste er bekymret for å smitte andre med corona. Men vi bør også være bekymret for andre «virus» vi er bærere av. Starter du å røyke, kan noen i venneflokken ta opp vanen, aldri bli kvitt den, og dø som femtiåring av lungekreft. Øker du alkoholkonsumet, kan det godt tenkes at noen som er mer sårbar havner på kjøret. Spiser du usunt eller uetisk, øker du sjansen for at andre gjør som deg.

Atferd smitter fordi vi vil gjøre det samme som vennene våre og de vi ser opp til. Andre ganger smitter atferd fordi vi bruker, bevisst eller ubevisst, våre omgivelser som moralsk kompass.

Tenk på hvordan du går fram for å avgjøre hvor mye det er riktig å bruke på veldedighet. Går du til en lærebok i etikk eller utforsker argumenter for at vi bør i alle fall gi 10 prosent av inntekten vår? Mest sannsynlig ser du deg heller rundt og konkluderer med at siden det ikke er vanlig å gi mer enn noen tusenlapper til veldedighet trenger heller ikke du å gi mer.