Coronastengning

Vi er så sinte

Unge mennesker gjør store ofre, men voksne menneskers desperate alkoholinntak er visstnok viktigere.

FLAUT: - Det er flaut, og de fleste av oss finner ikke ord, skriver Karoline Pedersen.
FLAUT: - Det er flaut, og de fleste av oss finner ikke ord, skriver Karoline Pedersen. Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

«Jeg klarte å ignorere det, men så har sinnet bare sneket seg på meg de siste par dagene», sa en god venninne til meg. Og jeg kunne ikke vært mer enig. Altså, vi er så sinte. Vi er så sinte at det koker over. Det koker så sjukt over. I ti måneder har vi vært tålmodige. Vi har godtatt å bli stemplet som smitteverstinger. Vi har godtatt å bli hetset i kommentarfelt og nedprioritert av politikere. Vi har godtatt å få friheten tatt fra oss. Fordi vi alltid har visst at de fleste av oss gjør en god jobb, og at vi deltar på dugnaden. Vi har også trodd at det i lengden vil ha en effekt. At det vil bli verdt det.

Fordi de aller fleste av oss bidrar. Vi isolerer oss på bitte små hybler, bruker munnbind på butikken, holder avstand på T-banen – om vi i det hele tatt tar den. Vi har ofret spillkvelder, studietid og vår egen psykiske helse. Noen tilbrakte til og med jula alene fordi de ikke ville eller kunne utsette familien for coronasmitte.

Vi gjør en innsats, men den blir verken sett eller satt pris på. Spesielt de siste dagene har fått oss til å føle oss usynlige og tomme. Voksne menneskers desperate alkoholinntak er visstnok viktigere.

Samtidig som all idrett stenges ned og undervisningen må fortsette å finne sted i våre egne, kaotiske hjem, som noen av oss helst vil komme oss litt vekk fra, skal desperate voksne mennesker SELVSAGT få slippe å være alkoholtørste i mer enn ett døgn.

«Blir så sint! Og folk argumenterer med at polet er en butikk på samme måte som Kiwi. Der er ikke jeg helt enig!». «Jeg klikker. Dette er så ugreit, og her sitter jeg. Mutters alene. Jeg prøver så hardt». Dette er bare få ord jeg har hørt og lest fra jevnaldrende de siste dagene. De samme som ble kalt smitteverstinger fordi de forsøkte å gjennomføre en fadderuke. «Superspredere» ble en gjenganger. Siden den gang har antall smittede i Norge økt med over femti tusen tilfeller.

Den pilsen i parken med faddergruppa var unødvendig, men den var ikke kritisk hvis vi skal sammenlikne da med nå. Men ingen erkjenner det. Da kan det jo hende noen blir nødt til å påpeke hvor hodeløst det er å flokke seg sammen i kø for å skaffe alkohol før Vinmonopolet stenger under en lockdown.

Det er flaut, og de fleste av oss finner ikke ord. Det er kanskje like greit, fordi alle våre uttalelser blir sett på som sutring. «Det er ikke vits at vi uttaler oss. De voksne skriker bare høyere», som venninna mi sa.

Men nett-trollene får bare fortsette å harselere. Besserwisserne får bare fortsette å kalle oss kronidioter. Politikerne får bare fortsette å ignorere oss. Fordi det er uunngåelig at det koker over for oss, når politikerne etter snart ett år med unntakstilstand og dugnad åpner dørene på polet, mens vennegjengen og idrettslagene fortsatt er stengt ned. Hørte jeg dugnad? La meg i alle fall slippe å høre når dere skåler, for da klikker jeg.

For ordens skyld: Karoline Pedersen er ansatt i Aller Media, og jobber også for Dagbladet.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer