DEBATT

Fattigdom under pandemien

Vi har en fattigdomskrise

Fattigdommen blant barnefamilier i Norge har økt kraftig de siste tiåra. Pandemien rammer i tillegg skjevt. Nå må myndighetene investere stort for å bekjempe fattigdommen.

TREDOBLET FATTIGDOM: På 2000-tallet har antall barn som lever i fattigdom nær tredoblet seg. SSB-tall fra 2019 viste at 115 000 barn lever i vedvarende lavinntekt. Hvem foreldrene dine er, betyr stadig mer i Norge, skriver kronikkforfatteren. Foto: Shutterstock / NTB
TREDOBLET FATTIGDOM: På 2000-tallet har antall barn som lever i fattigdom nær tredoblet seg. SSB-tall fra 2019 viste at 115 000 barn lever i vedvarende lavinntekt. Hvem foreldrene dine er, betyr stadig mer i Norge, skriver kronikkforfatteren. Foto: Shutterstock / NTB Vis mer
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert

Norge, som har vært internasjonalt anerkjent for å være et likhetssamfunn med like muligheter for alle, er i ferd med å gå seg vill. På 2000-tallet har antall barn som lever i fattigdom nær tredoblet seg. SSB-tall fra 2019 viste at 115 000 barn lever i vedvarende lavinntekt. Hvem foreldrene dine er, betyr stadig mer i Norge.

KLAR: USAs nåværende president, Joe Biden, tar et oppgjør med påstandene fra USAs forrige president, Donald Trump, om at valget ble stjålet fra ham. Vis mer

De rikeste i Norge har nå den samme andelen av all rikdom i landet som de rikeste i USA, ifølge sosiologene Marianne Nordli Hansen og Maren Toft, og arv betyr mer for unges framtidsmuligheter enn tidligere. At et økende antall barn vokser opp i fattigdom, har vært et tema politikerne snakker mye om, men har gjort lite med. Tiden er inne for et krafttak for å snu trenden.

Redd Barna er bekymret for at de sosiale og økonomiske ulikhetene har skutt i været under pandemien. Levekårsutsatte områder har hatt et særlig høyt smittetrykk og lange perioder med stengte skoler og fritidsaktiviteter. Her er det også høyere grad av trangboddhet, arbeidsledighet og fattigdom.

«Vi er veldig mange hjemme så det blir veldig hardt for oss, så liksom når mange her hjemme har hjemmekontor da, så får ikke vi fokusert nok. Så vi bor liksom tett sammen i en leilighet, og det har vært veldig hardt for meg», sier en gutt på 16 år i rapporten «Ikke gi oss skylda!», hvor ungdom fra levekårsutsatte områder forteller hvordan de har hatt det under pandemien.

En studie av levekår for ungdom i Oslo under nedstengingen våren 2020 viser også at langt flere unge med innvandrerbakgrunn og fra familier med lav sosioøkonomisk status hadde foreldre som var blitt sagt opp eller permittert. Denne gruppen bekymret seg langt mer for familiens økonomi enn andre.

Disse ungdommene ber politikere om å prioritere barn og ungdom i levekårsutsatte områder – på ordentlig – og ikke bare si at det må gjøres. Om politikerne velger å følge ungdommenes oppfordring, vil de ha velgerne med seg. Ny statistikk har vist at sosiale forskjeller er det viktigste temaet for velgerne ved årets valg, og her er våre fem forslag til hvordan det kan løses:

Barnefamilier må få bedre økonomi. Barn påvirkes negativt av at foreldrene sliter med økonomien. De forteller om press og bekymringer, fordi familien har lite penger. Et økonomisk løft vil lette stresset for mange lavinntektsfamilier. Et viktig grep som vil få mange familier over fattigdomsgrensa og virke utjevnende, er å styrke ordningen med universell barnetrygd for alle barn fra 0 til 18 år. Barnetrygden må prisreguleres. Og det må lovfestes at barnetrygden ikke kan regnes som inntekt og avkorte stønader for familier som mottar støtte fra Nav. Av alle barnefamilier, er det kanskje de som mottar sosialhjelp som trenger den mest.

Styrk innsatsen for å sikre gode levekår for barn i utsatte områder. Barn og unge fra levekårsutsatte områder forteller hvordan pandemien og nedstengingen har hatt store konsekvenser i deres liv. Det er viktig med langsiktige områdesatsinger som styrker tjenestene for barn og unge lokalt, og som styrker økonomien til familiene. Regjeringen bør utvikles en langsiktig handlingsplan for hvordan styrke barns levekår i områdene med utbredt fattigdom, som øker de økonomiske rammene og som utvikles sammen med barn og unge selv.

Lytt til barn og unge og gi dem innflytelse. Barn og unge er selv eksperter på sine liv, og voksne som tar beslutninger som berører barn og unge, trenger deres kunnskap, meninger og forslag for å kunne utvikle treffsikre tiltak som er bra for dem. Medvirkning og innflytelse for barn og unge i levekårsutsatte områder må settes mer i system. Barn og unges egne medvirkningsorgan som elevråd og barne- og ungdomsråd må styrkes.

Skolen må bli gratis. På ekte. Alle barn har rett til gratis utdanning. I Redd Barnas rapport «Alt koster penger» forteller barn at det koster å gå på skole. Det handler om skoleturer, leirskoler, ekskursjoner og andre utgifter som finansieres av foreldre, og om skoleutstyr som må kjøpes for å ha mulighet til en normal skoledeltakelse. Myndighetene må sørge for at utdanning er tilgjengelig for alle barn gjennom at gratisprinsippet styrkes og tydeliggjøres og at barnehage og SFO er gratis, eller med gode og ubyråkratiske støtteordninger.

Gi barn og unge et sted å være på fritida. Forskningen viser at å delta på fritidsaktiviteter styrker barnets egenutvikling og selvfølelse og forebygger utenforskap, isolasjon og helserelaterte utfordringer. Det styrker unges forutsetninger for å klare seg godt i utdanningssystemet og deretter i arbeidslivet. Et godt fritids- og nærmiljøtilbud kan kompensere for opphopning av levekårsutfordringer. Gi barn og unge et lovpålagt, gratis og åpent tilbud om fritidsklubb der de bor. Og sikre at alle barn kan delta på fritidsaktiviteter uavhengig av hvem de er og hvor god råd familien har.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer