DEBATT

106 fagfolk:

Vi har fått nok av lekser!

Flere leksefrie skoler kan bli et effektivt og rimelig tiltak for å bedre folkehelsen.

OVERTIDSARBEID: Vi savner en debatt om samfunnet er tjent med å styrke skolens rett til inngripen i familiers privatsfære og barns fritid. Vi bør sikre barn mer, ikke mindre beskyttelse mot overtidsarbeid, skriver innsenderne. Foto: Gorm Kallestad / NTB
OVERTIDSARBEID: Vi savner en debatt om samfunnet er tjent med å styrke skolens rett til inngripen i familiers privatsfære og barns fritid. Vi bør sikre barn mer, ikke mindre beskyttelse mot overtidsarbeid, skriver innsenderne. Foto: Gorm Kallestad / NTB Vis mer
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert
Sist oppdatert

Barn og ungdom sier selv ifra med høy røst. Leksefrie familier står fram i media. Bakgrunnen er en foreslått endring i opplæringsloven, som gir skoler rett til å pålegge barn lekser i deres fritid.

SKATTESJOKK: Hvis SV får det som de vil, kan nordmenn med mer enn to millioner kroner i årslønn måtte betale cirka 375 000 kroner mer i skatt. Video: Magnus Paus Vis mer

Forslaget framstår som en krampaktig tviholding på en forslitt kjepphest. Hvis temaet lekser skal inn i opplæringsloven, vil vi heller se et lovforslag som sikrer at skoler ikke kan pålegge elever skolearbeid i sin fritid. Vi er noen av de nærmere 1000 medlemmene i Facebook-gruppen «Fagfolk for leksefri skole».

Siden oppstart i 2018 har vi sett med glede at stadig flere skoler blir leksefrie, med gode begrunnelser og positive erfaringer.

Her kan du lese det forrige innlegget fra 2018:

Vi som er fagfolk for leksefrie skoler, har kommet fram til vårt standpunkt på bakgrunn av mangfoldige faglige erfaringer og kunnskap. I jobb med utsatte familier ser vi hvordan leksene «velter lasset» i en allerede svært sårbar livssituasjon, og at leksesituasjonen kan holde familier fast i negative samspillsmønstre.

Vi som jobber med barns psykiske helse har sett lekser påvirke til lavere selvfølelse og økt engstelse for skolen, som også kan gå utover matinntak og søvn. I helsesektoren ser vi barnas fritid fylles med stadig mer usunn stillesitting og at utmattelse som følge av stress og press får somatiske følger.

Vi som er lærere har erfart at forberedelse og oppfølging av lekser stjeler tid fra annet pedagogisk arbeid, og at å tilpasse lekser til flere titalls elever og hjem er nær sagt umulig i praksis. Vi som jobber med spesialpedagogikk har sett meningsløsheten ved å ha tiltak og støtte i skolen, men likevel pålegge de oppgaver uten denne støtten i fritida. Vi som møter barn med ulikt strev i skolen, ser at lekser kan være en konstant påminner om det som er utrygt og vanskelig.

Vi som jobber med voksne møter jevnlig de som beskriver lekser som en nedbrytende faktor i sin oppvekst. Skolefravær og psykisk stress hos barn og ungdom kan ofte være sunne reaksjoner på en usunn livssituasjon. Er en hverdag med «skole hengende over seg» hele dagen sunt? Forskningsfeltet gir ikke tydelig grunnlag for å hevde leksenes fortreffelighet. UDIR sine nettsider har en oppdatert oversikt over lekseforskning som belyser lite læringsutbytte, flere ulemper, og tydeliggjør hvordan lekser forsterker sosial ulikhet.

Forsker Kjersti Lien Holte viser at den tradisjonelle leksepraksisen er en trussel mot Befrings fem kvalitetsindikatorer for en god barndom: Gode nære relasjoner, vilkår for mangfold og variasjon, forsiktighet ved risikoforhold, interesseutvikling og framtidstro og forebygging. I Stortingsmeldingen «Tett på» fra 2019 finner vi også formuleringer om hvordan lekser kan virke mot sin hensikt. Vi hadde gjerne sett mer satsing på forskning på leksefrie skoler og hvilke endringer som skjer når en skole legger om til leksefri.

En studie i Trondheim hadde gode utsikter til å gi oss flere svar, men ble avbrutt. Imidlertid fikk forskerne nok data til en rapport som viser blant annet at elevene ved leksefrie skoler opplevde mindre krangling hjemme. Forsker ved NTNU, Per Egil Mjaavatn, endret sin holdning fra for til imot lekser i løpet av prosjektet.

Vi kan som fagfolk være trygge på at lekser er noe samfunnet bør gå bort ifra. Men i møte med dagens leksepraksis, hvor leksene mange steder fremdeles er selvfølgeliggjort som noe barn «må gjøre», er vi ofte like vingeklipte som foreldrene fra å få endret noe. Vi er oppgitte og frustrerte bivånere. Vi har alle hørt snakk om «leksekampen». Som foreldre kan vi smile litt skjelmsk gjenkjennende til det begrepet.

Men leksekampen er for mange alvor, og forbundet med skam: Barnets skam over å ikke få til eller ikke orke, foreldres skam over å ikke strekke til med oppfølging av lekser, og ikke minst skammen både barn og foreldre føler om de har oppført seg dårlig mot hverandre i «kampens hete». At kampen er en følge av skolens beslutning, ser vi kan virke fremmedgjørende og forsterke negativt skolehjem samarbeid. De fleste foreldre sier uansett ikke nei til lekser.

Blant disse ser vi alt fra de som liker lekser, til foreldre som trosser sin egen empati med barnet som har det vondt, for å svare til skolens forventning om lekser. Leksene kan snu en ellers positiv hverdag til å bli preget av frustrasjon og avmakt.

Vi ser at når leksene oppleves som en «død rotte som kastes inn i familien» (Hedvig Montgomery) rammer det familier negativt uavhengig av livssituasjonen deres ellers. Vi savner en debatt om samfunnet er tjent med å styrke skolens rett til inngripen i familiers privatsfære og barns fritid. Vi bør sikre barn mer, ikke mindre beskyttelse mot overtidsarbeid.

Voksne har arbeidsmiljøloven. Norge følger barnekonvensjonen, som presiserer at barn har rett til fritid og lek. I lovforslaget heter det at barnas fritid skal tas hensyn til, men presiseres ikke hvor terskelen for dette skal ligge. Vi ser ikke en reell beskyttelse i dette. I lovforslaget presiseres det også at lekser ikke skal oppfattes som opplæring, slik som i opplæringsloven for øvrig.

Leksene trenger med andre ord ikke å oppfylle kravet om at opplæring skal fremme helse, trivsel og læring. Dette er et tankekors.

Temaet folkehelse er i vinden som aldri før. Vi mener lekser er en hemmende faktor for barns «folkehelse og livsmestring», og ser det dermed som et paradoks at dette temaet er innført i læreplanen, i skoler som fortsetter leksepraksis som før.

Men om vi snur på det, kan vi også snakke om leksefrie skolers potensial til å fremme folkehelse og livsmestring. La oss sitere noen ord fra WHO om helsefremmende arbeid: «Helse blir skapt ved å vise omsorg for seg selv og andre, ved å være i stand til å ta avgjørelser og ha styring over sitt liv, og ved å sikre at de samfunn en lever i skaper betingelser som gir muligheter for god helse for alle».

Vi mener at leksefrie skoler skaper bedre betingelser for god folkehelse, noe flere av oss har direkte erfaring med. Med leksefri kan elever endelig få mer erfaring med personlige grenser og styring over eget liv. De får mulighet til å restituere seg i hverdagen og til å være mer fysisk aktive. Mange familier vil oppleve lettere stemning hjemme. Den positive innvirkningen av leksefri på relasjoner lærere og elever imellom kan bedre arbeidsmiljøet for samtlige.

Siden leksefrie skoler beskriver økt motivasjon og overskudd hos elevene, er vi selvsagt spent på om leksefrie skoler vil innvirke på ufrivillig skolefravær og frafall. Flere leksefrie skoler kan dermed bli et effektivt og rimelig folkehelse-tiltak. Vi tror at både kunnskapsministeren og helseministeren ville bli glade for å se potensialet vi ser.

Vi fagfolk for leksefri skole vil iallfall bli glade når leksefrie skoler blir den nye normen!

***

Signert av:

Anniken Bang-Olsen, utdannet barnehagelærer

Ann-Sissel Myrlund, lærer (pensjonert)

Arnt Ove Engelien, psykologspesialist

Anne Christine Songedal Bjørnstad Abdelhady, adjunkt med opprykk

Anneli Berg Aasenhus, lærer og spesialpedagog

Astrid Songedal, adjunkt med opprykk

Arne Vidar Berdahl, pedagogisk leder i barnehage

Anne Birgit Kalvik, pedagogisk leder

Andrea Ellingsen, miljøterapeut

Andrea Melø, psykologspesialist og familieterapeut

Ann Karin Nilsen, lærer

Anne Gyro Berg, spesialpedagog

Ann Helen Parsons, barnehagelærer

Anette Eikeland Honnemyr, helsesykepleier

Berit Rognan, lærer og spesialpedagog (pensjonert)

Bjørg Mannes, psykologspesialist.

Beate Brevik, pedagog og veileder

Birthe Finstad Bruvik, adjunkt med opprykk, spesialpedagog og montessoripedagog

Carsten Tobiassen, rektor på montessoriskole

Cathrine S. Holsen Gardner, psykolog

Cecilie Løvstrand, helsesykepleier

Cecilie Udberg-Helle, adjunkt med opprykk, lektor og spesialpedagog

Cecilie Schei Kaljic, vernepleier (habiliteringsfeltet) og lærerstudent

Camilla L. Bieske, pedagog

Camilla Kristensen, vernepleier og adjunkt med opprykk

Charlotte Kalager Mjelde, psykolog

Daniela Hammer, sykepleier

Dagrun Agnes Vikesland, spesialpedagog og musikkterapeut

Daria Maria Szymaniuk, sosionom og miljøterapeut

Ellen Grundvåg, integreringskonsulent

Elisabeth L. Sørdal, høyskolelektor HVL

Ellinor Ellingsen, spesialist i klinisk familiepsykologi

Eirin Kvade Rannekleiv, privatlærer, tidligere adjunkt ved leksefri skole

Else Håvås, psykologspesialist i ABUP

Emilie Bjerke Ugelstad, pedagogisk leder og faglærer i kunst og håndverk

Gunnar Aarstein, mangeårig rektor ved leksefri skole

Gidske Emilie Koene Sterten, pedagog, kontaktlærer (barnetrinnet)

Guro Sørevik, psykolog

Gry Kristin Lia, psykologspesialist

Heidi Frantzen, spesialist i barn og unges psykiske helse

Hanne Engdal Normann, kommunepsykolog

Hektor Hovgaard, kommunepsykolog

Helene Zachariasen, lærer, tidligere rektor ved leksefri skole

Hanne Enerstvedt Løvland, adjunkt med opprykk og spesialpedagog

Heidi Sele, vernepleier

Ingrid Orre, psykologspesialist

Ingun Wilsgård, psykolog (i BUP)

Ingunn Vaadal, psykolog.

Ingvild Sørensen, lektor

Inghild Nygård, psykologspesialist

Ingunn Mathea Selboe, barnehagelærer

Ingrid Elisabeth Strengen, tidligere leder i FUG, ungdomsskolelærer, adjunkt med opprykk

Julie Rønneberg Jansen, psykologspesialist

Jens Tennebø Jensenius, psykologspesialist (samfunnspsykologi)

Johanne Vierhaug Lühr, lærer (barnetrinn)

Jan Hammer, sykepleier med master i psykisk helsearbeid

Kine Kvernbråten, pedagog og tidligere adjunkt (ungdomstrinnet)

Kjersti Fuskeland, spesialpedagog og psykologspesialist

Kjell Horn, pensjonert rektor (ungdomstrinnet)

Kristin Hannevik Fyhn, psykologspesialist (i klinisk psykologi for barn og unge)

Kristina Våge Ballard, spesialpedagog

Kari Pedersen, integreringskonsulent, utd. innen sos.ant og familieterapi

Katrine Francesca Andreotti, lektor med opprykk og yogalærer for barn og unge

Karina Grimstad Vatnan, psykolog

Kyrre Johansson, psykolog og lærer

Knut Iversen Foseide. PP-rådgiver

Lena Kristiansen, psykologspesialist (klinisk familiepsykologi og klinisk voksenpsykologi)

Linda Hatleskog, lege

Lisbeth M. Sandvik, adjunkt

Marta Johansen, psykolog

Mari Elin Dyrendahl Sterten, psykologspesialist og cand.polit. pedagogikk

Marianne Nersveen, psykologspesialist (i psykisk helsevern for voksne)

Margo Koene, lektor (pensjonert)

Maria Roos Tiller, miljøterapeut i barne - og familietjenesten

Monica Helen Drage, lærer og sosialpedagog

Melinda Estelita Henriksen, psykolog

Martijn van Rooij, utdannet allmennlærer

Magnhild Hauge Oppedal, lærer

Marianne Hasle, psykologspesialist

Maiken Ingemann Hedehøj, sykepleier

Mona Nicolaysen, doktorgradsstipendiat i kunst, design og håndverk

Dr. May Lene Karlsen (PsychD), kommunepsykolog

Martin Nordstrøm Brunet, tillitsvalgt og lærer (ungdomstrinnet)

Odd Inge Teige, lærer og masterstudent i spesialpedagogikk

Petra Hentilä, spesialist i klinisk pedagogikk

Rebekka Næss, pedagog.

Renathe Hermansen, sosionom

Roger Sjursen, vernepleier og veileder i barnevernstjenesten

Runa Næss Korshavn, lektor ved videregående skole

Ronja Simone Reif, pedagog

Rita Hansen Genc, pedagogisk leder

Synnøve Nersveen, psykiatrisk sykepleier (pensjonert)

Solveig Gravdal, barnehagelærer

Svein Helge Grødem, barnehagelærer

Siv Tonje Luneng, psykologspesialist

Stine Øyan, miljøterapeut

Silje Marie Jensen, psykologspesialist.

Solveig Myrlund Hansen, lærer og utviklingsveileder

Tommy E. Solheim, adjunkt og spespedlærer (VGS)

Trude Senneseth, psykologspesialist

Tone Liltved, psykologspesialist

Tonje Jacobsen-Loraas, lektor og sosialantropolog.

STherese Østvik, sykepleier

Ulrika Håkansson, psykologspesialist og PhD

Vibeke Melby Nilssen, lærer (barne -og ungdomstrinn) og spesialpedagog

Vidar Vikse, adjunkt (faglærer i praktisk estetiske fag)

Åse Gulbrandsen, førskolelærer, lærer og forfatter

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer