DEBATT

106 fagfolk:

Vi har fått nok av lekser!

Flere leksefrie skoler kan bli et effektivt og rimelig tiltak for å bedre folkehelsen.

OVERTIDSARBEID: Vi savner en debatt om samfunnet er tjent med å styrke skolens rett til inngripen i familiers privatsfære og barns fritid. Vi bør sikre barn mer, ikke mindre beskyttelse mot overtidsarbeid, skriver innsenderne. Foto: Gorm Kallestad / NTB
OVERTIDSARBEID: Vi savner en debatt om samfunnet er tjent med å styrke skolens rett til inngripen i familiers privatsfære og barns fritid. Vi bør sikre barn mer, ikke mindre beskyttelse mot overtidsarbeid, skriver innsenderne. Foto: Gorm Kallestad / NTB Vis mer
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert
Sist oppdatert

Barn og ungdom sier selv ifra med høy røst. Leksefrie familier står fram i media. Bakgrunnen er en foreslått endring i opplæringsloven, som gir skoler rett til å pålegge barn lekser i deres fritid.

Forslaget framstår som en krampaktig tviholding på en forslitt kjepphest. Hvis temaet lekser skal inn i opplæringsloven, vil vi heller se et lovforslag som sikrer at skoler ikke kan pålegge elever skolearbeid i sin fritid. Vi er noen av de nærmere 1000 medlemmene i Facebook-gruppen «Fagfolk for leksefri skole».

Siden oppstart i 2018 har vi sett med glede at stadig flere skoler blir leksefrie, med gode begrunnelser og positive erfaringer.

Her kan du lese det forrige innlegget fra 2018:

Vi som er fagfolk for leksefrie skoler, har kommet fram til vårt standpunkt på bakgrunn av mangfoldige faglige erfaringer og kunnskap. I jobb med utsatte familier ser vi hvordan leksene «velter lasset» i en allerede svært sårbar livssituasjon, og at leksesituasjonen kan holde familier fast i negative samspillsmønstre.

Vi som jobber med barns psykiske helse har sett lekser påvirke til lavere selvfølelse og økt engstelse for skolen, som også kan gå utover matinntak og søvn. I helsesektoren ser vi barnas fritid fylles med stadig mer usunn stillesitting og at utmattelse som følge av stress og press får somatiske følger.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer