DEBATT

Klima

Vi har ikke råd til klimakrisa

Tror du at det ligger noen økonomisk gevinst i å gi opp klimakampen, lurer du deg selv!

STORE SKADER: Hvor mange unntakstilstander vil Norge tåle, spør sivilingeniør Bjørn Grimsmo. Bildet viser skader etter ekstremværet Gyda i januar i år. Foto: Foto: Svein Stavås / NTB
STORE SKADER: Hvor mange unntakstilstander vil Norge tåle, spør sivilingeniør Bjørn Grimsmo. Bildet viser skader etter ekstremværet Gyda i januar i år. Foto: Foto: Svein Stavås / NTB Vis mer
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert
Sist oppdatert

Hvem skal bygge nye veier i Norge hvis hele bransjen er opptatt med å reparere etter forrige regnskyll?

Det er økonomisk krise, og mange har begynt å skule mot klimakravene, og lure på om dette virkelig er rett tid for ekstra utgifter. Men å tro at det ligger noen økonomisk gevinst i å gi opp klimakampen, er å lure seg selv.

Når drivhuseffekten varmer opp atmosfæren, blir været på jorda turboladet. Hetebølger blir sterkere, vinden får høyere fart og regnskyene frakter mer vann. Landskap, bygninger og infrastruktur utsettes for mer kraft enn vanlig, og ting blir ødelagt. Skoger brenner, vinden river hus, veier og jernbaner vaskes vekk. Hvem skal sette alt dette i stand igjen i landet vårt?

Det heter seg at vi er rike. Men Norge er også et land i dyp arbeidskrise. Skolene er underbemannet og må bruke ufaglært arbeidskraft i stor skala. I helsevesenet er mangelen på arbeidskraft prekær, og forverres med eldrebølgen. Pandemien viste oss at landbruk, fiskemottak og byggeplasser går i lås uten tilførsel av arbeidere fra utlandet. I tillegg til alt dette har vi et enormt etterslep på infrastrukturen. Veier, jernbaner, strømledninger og vannrør må byttes snart, ellers slutter de å virke. Dét må vi også finne folk som kan gjøre.

2,9 millioner nordmenn kan jobbe, og dette tallet vokser ikke med det første. Politikerne snur alle steiner for å hente ny arbeidskraft; roboter, studenter, 15-åringer. Fagbevegelsen kan skrive under på at alle bransjer som slipper unna med det, driver rovdrift på sine ansatte. Industriarbeidere, piloter og lærere har gått ut i streik; sykehusene, oljeindustrien og transportbransjen unngikk det så vidt. Hvem ender opp med svarteper til slutt, og må jobbe ekstra?

Norge har en stor sparebøsse, men strever likevel med å utføre helt nødvendige oppgaver og fordele arbeidsbyrden rettferdig. Og om vi ikke stopper klimaendringene, får vi mye mer å gjøre - og det samme får landene vi vanligvis kjøper arbeidskraft fra. Hvor mye skade vil været gjøre på Norge i tiåra som kommer? Hvor mye jobb blir det? Ingen kan si sikkert, men fantasien setter få grenser. Hendelser som til nå har vært utenkelige, kan bli vanlige.

Hva om en region får flere tørrår på rad, og vannkraften mister evnen til å levere strøm? Arbeid som gjøres av elektriske maskiner, som klesvask, industriproduksjon og tunge løft, må nå utføres med muskelkraft. Folk må kommanderes ut i skogen for å hogge ved til vinteren. Ny bolig må skaffes til alle som bare fyrer med panelovner. Nye kraftlinjer må bygges i all hast. Mengder av folk må forlate sine viktige ekspertjobber for å utføre disse kritiske oppgavene. Samfunnet utsettes på ubestemt tid. Hvor mange slike unntakstilstander vil den norske økonomien tåle? Hvor mye tåler det norske folkestyret? Freden?

Velferdsstaten lever på overskuddet av produktiviteten vår. Hva skjer når all produktivitet går med til å overleve ekstremvær? Hvor lenge vil vi ha råd til helsevesen, skoler, kommunale tjenester, politi, brann og redning?

Klimakrisa er mer enn noe annet et økonomisk problem. Det finnes ikke bedre samfunnsøkonomi enn å stoppe den.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer