<strong>JOBBER VIDERE:</strong> Dødeligheten for gris fram til slakt ligger på 14–16 prosent, og for lam ligger tapet på over 18 prosent per sesong. Mange i oppdrettsnæringen ligger faktisk på under fem prosent dødelighet fram til slakt. Det betyr ikke at vi legger oss på latsiden. Tvert imot, skriver Karoline Skaar Amthor som her tar prøver av oppedrettsfisk. Foto: Norsk Sjømat
JOBBER VIDERE: Dødeligheten for gris fram til slakt ligger på 14–16 prosent, og for lam ligger tapet på over 18 prosent per sesong. Mange i oppdrettsnæringen ligger faktisk på under fem prosent dødelighet fram til slakt. Det betyr ikke at vi legger oss på latsiden. Tvert imot, skriver Karoline Skaar Amthor som her tar prøver av oppedrettsfisk. Foto: Norsk Sjømat Vis mer

DEBATT

Oppdrettsnæringen

Vi har snakket om fisken lenge

Vi i Norsk Sjømat hilser debatten om dyrevelferd velkommen, hver gang, fordi dette fokuset aldri skal tas av agendaen. La det ikke herske noen tvil, fisken og dens helse og velferd har vår fulle oppmerksomhet.

Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert
Karoline Skaar Amthor
Karoline Skaar Amthor Vis mer

Torill Moseng, president i Den norske veterinærforening, skriver i sin kronikk i Dagbladet den 09.09.20 at «vi må snakke om fisk, ikke biomasse», at død fisk ikke er svinn og at regjeringen, forvaltningen, bransjen og mediene må tenke nytt om språkbruk dersom vi skal få bedre fiskevelferd.

Ja, ordbruk bidrar til å skape holdninger, og jeg stiller meg helt og fullt bak at dødeligheten og lidelsen vi tidvis ser i oppdrett, ikke er akseptabel.

Hensikten med denne kronikken er ikke å si seg uenig i noe av det som i det siste har blitt påpekt i media rundt behov for å løse helse- og velferdsutfordringer, kritikk av ordbruk eller at «noe må gjøres». Hensikten er derimot å vise en litt annen side av virkeligheten. For oss som jobber med fisken og tett på menneskene som røkter og steller den ute langs kysten hver eneste dag, vet at dødelighet og lidelse ikke er noe som tas lett på.

Det er få som tenker biomasse når de står og teller dødfisk manuelt. Vi vet at slike situasjoner kan ha elementer av uflaks og være et resultat av naturgitte forhold som rask og uventet algeoppblomstring, oksygendropp som følge av temperatursvingninger i vannsøylen eller krevende værforhold.

Her jobbes det med optimalisering av sensorikk og data i kombinasjon med erfaring gjennom mange år for bedre prediksjon og beredskap før slike naturgitte hendelser inntreffer og skader fisken.

Andre ganger skyldes det dårlig planlegging, systemsvikt eller menneskelige feil. Utbrudd av klinisk sykdom, spesielt sår eller andre infeksiøse lidelser, krever kunnskap om komplekse biologiske prosesser gjennom hele produksjonskjeden. Også på dette området jobbes det stadig mer systematisk for å redusere frekvens og alvorlighetsgrad av slike hendelser.

For oss blir det et blindspor å sammenlikne havbruksnæringen med annen husdyrproduksjon, for vi har et selvstendig ansvar for å ta de utfordringene vi møter på høyeste alvor. Det blir derfor feil når Moseng skriver at «Dødelighet på det nivået vi ser i oppdrettsnæringen hadde vært fullstendig uakseptabelt innenfor tradisjonelt landbruk.»

Ifølge Animalias rapport om Kjøttets tilstand 2017 ligger dødeligheten for gris på 14–16 prosent, fram til avvenning ved ca. 25–30 kg. For lam har tap fram til etter første beitesesong de siste 6–8 åra ligget på over 18 prosent per sesong.

Dødeligheten fra utsett til slakt i norske oppdrettsanlegg er for høy. Variasjonen mellom lokalitetene er store og årsakene er mange, men et stort antall lokaliteter ligger faktisk under fem prosent.

SJELDEN FISK: Stig-Rune Valen var ute for å flytte sauer ved øysamfunnet Fleinvær utenfor Bodø. Da fikk han øye på en svært uvanlig fisk - som sjeldent blir observert så langt nord. Video: Stig-Rune Valen. Klipp: Endre Vellene / Dagbladet TV Vis mer

Dette viser at mange gjør mye riktig, og det er disse suksesskriteriene vi jobber med å gjenskape for alle lokaliteter ved å jobbe systematisk med kunnskap gjennom hele verdikjeden, fra klekking til slakt. Arbeidet for å øke kunnskap rundt settefiskproduksjon intensiveres også for å sikre at det settes ut en levedyktig smolt hver gang. Mye av fiskens overlevelsesevne dannes i de tidlige livsfaser.

Vi vet at prosessene som ligger bak dødelighetstallene hos alle produksjonsdyr, men i vårt tilfelle for oppdrettsfisk, er mangefasettert. Et innfløkt system av komplekse biologiske prosesser, avanserte produksjonssystemer og tekniske innretninger, kapasitetsutfordringer, regelverk og politikk, for å nevne noe.

På den ene siden er det lett å si at velferd er enkelt. Fisken skal ha nok plass, nok og riktig mat, frihet fra sykdom, stress og smerte. For vi som selv har telt dødfisk, og som i en årrekke har jobbet med fiskehelse og velferd i systematisk forebyggende arbeid, vet at det på ingen måte er enkelt. Det betyr ikke at vi legger oss på latsiden. Tvert imot.

Gjennom en rekke ulike forskningsprosjekter fra laboratorium til merdkant jobbes det for å danne et solid kunnskapsgrunnlag rundt velferd. Videre ser vi på plattformer og systemer for systematisering, deling og praktisk implementering av kunnskap, i tillegg til en gradvis oppdatering av produksjonssystemer og rutiner når ny kunnskap foreligger. Det er også nevnt at det ikke skal tildeles tillatelse for vekst uten at mange nok fisk har hatt et godt liv hele veien til slakteriene.

KANNIBAL: Den australske fotografen Anthony Moore fikk fanget et sjeldent syn i Kruger nasjonalpark i Sør-Afrika i desember. Nemlig en krokodille som spiser en av sine egne. Video fra 03.01.15.: YouTube / Anthony Moore Vis mer

I Sjømat Norge jobbes det på flere nivåer, ulike fagområder og gjennom mange kanaler hele tiden, nettopp fordi det er dette som må til for å løse de komplekse utfordringene vi står overfor.

Så ja, vi må kanskje bli flinkere til å skrive om antall fiskeliv som har gått tapt i årsrapporter. Samtidig reflekterer ikke språkbruken Moseng viser til, det fokuset og arbeidet som faktisk gjøres i kulissene. Tvert imot hilser vi debatten om dyrevelferd velkommen, hver gang, fordi dette fokuset aldri skal tas av agendaen. La det ikke herske noen tvil om at fisken og dens helse og velferd har vår fulle oppmerksomhet.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer