DEBATT

Varehandel og bærekraft:

Vi må gjøre mer, raskere

Jeg gleder meg over at jeg ikke får med meg alt godt som gjøres, slik Per Eriksen i Coop, peker på, men er bekymret over at han mener at jeg trivialiserer problematikken.

MAKT: Det er ikke å slå inn åpne dører når jeg hevder at varehandelen kan utnytte sin innkjøpsmakt og stille krav til leverandørene, skriver artikkelforfatteren. Foto: Erik Johansen / NTB
MAKT: Det er ikke å slå inn åpne dører når jeg hevder at varehandelen kan utnytte sin innkjøpsmakt og stille krav til leverandørene, skriver artikkelforfatteren. Foto: Erik Johansen / NTB Vis mer
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert
Tor W. Andreassen
Tor W. Andreassen Vis mer

Eriksen, bærekraftsansvarlig i Coop, avlegger meg et besøk i Dagbladet 13. oktober etter en kommentar jeg ga 3. oktober om varehandelen og bærekraft. Han mener at jeg undervurderer hva som gjøres og trivialiserer problemstillingen.

Samspillet mellom kunder og leverandører for en bedre bærekraft blir fremhevet i bærekraftsmål nr. 12: Ansvarlig produksjon og konsum. Alt tyder på at kundene er på vei mot et mer ansvarlig konsum. Utfordringen er at verdikjeden som trengs for å frembringe varene til kundene, må gjøre det mulig for kundene å fatte riktige valg: Konsumere ansvarlig.

LIGHTER: Med dette tipset vil du aldri brenne tommelen igjen. Video: Embla Hjort-Larsen. Vis mer

Misfornøyde eller utålmodige kunder kan velge bort varer og butikker som ikke svarer opp på bærekraft på en tilfredsstillende måte. Det kan varehandelen også gjøre overfor sine mange leverandører.

Det er ikke å slå inn åpne dører når jeg hevder at varehandelen kan utnytte sin innkjøpsmakt og stille krav til leverandørene. I et samspill kan de utvikle nye emballasjeløsninger som reduserer plast, finne nye måter for å redusere matsvinn, distribuere varer basert på fossilfri logistikk, redusere omfanget av returvarer på nett, etc. Men en ting er hva jeg mener. Hva mener kundene?

I datainnsamling for Norsk Innovasjonsindeks spør vi flere tusen kunder av om lag 90 bedrifter i 20 bransjer, bedrifter som er viktig for norske husholdninger inkl. dagligvaresektoren. Fra disse ser vi at det er rom for forbedring innen sosiale innovasjoner som dekker samfunnsansvar og grønne innovasjoner.

Alle tall er indekser fra 0 til 100 (best): På topp finner vi Stormberg med en score på 68. På bunn ligger Oslo Taxi med 34. Innen dagligvarer finner vi Kiwi 56, OBS 51, Extra 50, REMA1000 47, Prix, 45, Meny 45, Spar 43, og Joker 41. Med andre ord ikke særlig imponerende.

Når vi vet at sosiale innovasjoner er viktig for hvor innovative kundene opplever bedriftene å være, vet vi at aktørene enten må informere markedet bedre om hva de faktisk gjør, eller legge et enda større trykk på dette området slik at kundene legger merke til det. Verken Eriksen eller jeg ønsker å gjøre for lite for seint.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer