DEBATT

Rusreformen

Vi må hjelpe, ikke skyve vekk

Dersom vi skal fortsatte å straffe unge og rekreasjonsbrukere, vil færre be om hjelp.

RUSPOLITIKK: I spørsmålet om hvilken ruspolitikk vi bør føre, velger vi en rusreform tuftet på omsorg, verdighet og nestekjærlighet, skriver innsenderne. Illustrasjonsfoto: Britta Pedersen / DPA / NTB
RUSPOLITIKK: I spørsmålet om hvilken ruspolitikk vi bør føre, velger vi en rusreform tuftet på omsorg, verdighet og nestekjærlighet, skriver innsenderne. Illustrasjonsfoto: Britta Pedersen / DPA / NTB Vis mer
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert

«Jeg er bekymret for ungdommen», skrev politidirektøren i NRK Ytring i desember 2019. Vi er også bekymret for ungdommen. Derfor støtter vi Venstre og regjeringens rusreform.

Alle de politiske partiene er enige om at vi bør slutte å straffe tungt rusavhengige. Uenigheten går på om rusreformen skal gjelde alle, eller bare noen få.

Senterpartiet er blant dem som mener at vi likevel bør fortsette å straffe ungdom og «rekreasjonsbrukere». Dette mener de til tross for at kunnskapsgrunnlaget viser at straff ikke virker, verken som forebyggende eller rehabiliterende tiltak. Dette mener de selv om det bryter med prinsippet om likhet for loven.

Det vil være vanskelig å skille mellom de ulike gruppene. De fleste med tung rusavhengighet begynner å misbruke rusmidler i relativt ung alder. Mange såkalte rekreasjonsbrukere vil allerede være på vei inn i avhengigheten. Vi kan hjelpe flere om vi kommer inn tidlig, før avhengigheten er etablert.

Dersom vi skal fortsette å straffe unge og rekreasjonsbrukere, vil færre be om hjelp. Frykten for konsekvensene for rulleblad, jobb og familie gjør at mange vegrer seg for å ta kontakt med helsevesenet hvis de sliter med rus. Hva om politiet kommer sammen med ambulansen, eller sykehuset skriver epikrise og anmeldelse samtidig? Selv om det ikke er tilfellet, kan frykten for straff stenge veien for hjelp.

Å skille mellom en rusavhengige og rekreasjonsbrukere er vanskelig. Det vil ramme de samme menneskene som vi ønsker å skjerme fra straff og stigma. Og vi vet at straffen ofte gjør vondt verre.

Mange som utvikler rusavhengighet sliter psykisk. De bruker rusmidler for å dempe det vonde. I flere studier er det funnet omfattende forekomst av samtidig traume- og rusproblematikk. For disse vil rusreformen være særlig viktig. Det kan styrke deres tillit til politiet, bidra til bedre forebyggende arbeid og senke terskelen for å be om hjelp.

Nyere forskning viser at kontakt med justissektoren i ung alder øker sannsynligheten for videre kriminell atferd. Bøter og fengselsstraff kan vanskeliggjøre veien ut av rusen. Slik skyver vi vekk de vi helst skulle hjulpet.

Med rusreformen vil ungdom som bruker rusmidler i stedet kalles inn til et obligatorisk møte med en kommunal rådgivende enhet. Slik kan vi behandle rusproblemer i et tidlig stadium, før det utvikler seg til avhengighet. Slik kan samfunnet gripe inn, før det er for sent.

Torsdag 18. mars offentliggjorde Politidirektoratet sin første nasjonale trusselvurdering. Der pekes det blant annet på risiko for utvidelse av organiserte kriminelle nettverk og rekruttering av unge personer til gjengkriminalitet.

I dag utgjør flere titall tusen narkotikasaker en stor belastning på politiet. Ved å frigjøre ressursene som i dag brukes på mindre narkotikalovbrudd, kan vi heller rette innsatsen vår mot de organiserte kriminelle nettverkene.

Politiet kommer ikke til å miste noen virkemidler med rusreformen, men vi kommer til å flytte ansvaret for oppfølging og behandling til hjelpeapparatet. Vi må ha tillit til at helsevesenet vårt har kompetanse og verktøy som fungerer langt bedre enn trussel om tvang og straff. Det tilsier også all tilgjengelig forskning på feltet.

Politikk er dypest sett et valg mellom verdier. I spørsmålet om hvilken ruspolitikk vi bør føre, velger vi en rusreform tuftet på omsorg, verdighet og nestekjærlighet.

Det innebærer også innrømmelsen av at mennesker av og til tar valg som skader dem selv og samfunnet ellers, uten at de bør straffes for det. Uten at de bør stigmatiseres for det. Uten at vi bør se ned på dem for det.

Derfor støtter vi rusreformen.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer