DEBATT

Distriktspolitikk

Vi må skape bolyst i distriktene

Man skaper ikke vekst i distriktene med mer stat og mer subsidier.

GIR TRYGGHET: Distriktspolitikk er mer enn en enkeltpost på statsbudsjettet. Det er summen av alle tiltak som gir trygghet og bolyst i hele Norge, skriver Linda Hofstad Helleland.
GIR TRYGGHET: Distriktspolitikk er mer enn en enkeltpost på statsbudsjettet. Det er summen av alle tiltak som gir trygghet og bolyst i hele Norge, skriver Linda Hofstad Helleland. Vis mer
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert
Linda Hofstad Helleland
Linda Hofstad Helleland Vis mer

Det er kanskje ikke så rart at Oslo-avisa Dagbladet har vanskeligheter med å forstå regjeringens distriktspolitikk. Vår politikk for vekst i hele Norge handler ikke om mer stat og subsidier.

En sterkere stat og økte subsidier sto sentralt i Senterpartiets distriktspolitikk. Staten overkjørte lokalsamfunn som ønsket vekst og utvikling. Og flere flyttet inn til byene. Det var alt annet enn en vellykket distriktspolitikk. Som Aftenposten har dokumentert, gikk 9000 gårdsbruk tapt, det ble 336 færre skoler i distriktene og størrelsen på jordbruksareal i drift som forsvant, var på nesten 500.000 dekar på de rødgrønnes vakt fra 2005 til 2013. Befolkningsveksten i de fem største byene var atskillig høyere enn i landet for øvrig. Men det vil ikke Sp snakke om.

Før pandemien inntraff var ledigheten i Distrikts-Norge rekordlav. Næringslivet var i vekst. Reiseliv og oppdrett gikk så det suste. Det stemmer dårlig med skremmebildene opposisjonen prøver å tegne av Distrikts-Norge.

Likevel har ikke Norge sluppet unna den globale megatrenden som er at unge flytter til byene. Det blir færre unge bak enhver pensjonist, særlig i distriktene. Vi kan dessverre ikke snu denne utviklingen med et enkelt politisk vedtak. Men vi kan bidra til å skape bolyst i distriktene. Det handler om følelsen av trygghet hvor enn man bor, om å ha en jobb å gå til, og om å bygge vei som knytter landet sammen.

Vi tror ikke økte skatter, mer stat og subsidier er svaret.

Mens venstresiden vil skattlegge norske eiere og bedrifter hardere, og stadig er på søken etter hva vi ikke skal leve av her i landet, har vi senket den særnorske straffeskatten på norske arbeidsplasser.

Det skal være attraktivt å skape sin egen og andres arbeidsplass.

Derfor har vi tilført friske midler til Nysnø for å sikre næringslivet risikokapital. Mens venstresiden vil at staten alene skal eie nye ideer, går vi heller i partnerskap med gründerne.

Vi tror heller ikke et lensmannskontor som holder åpent et par timer i uka er det som får de unge, kloke hodene til bygda.

Det har blitt flere politifolk i bygd og by. Responstida går ned. Vi når målet om 2 politifolk per 1000 innbyggere. Alle skal kjenne på trygghet, hvor enn man bor.

Vi har satset på vei og bane fordi det knytter landet tettere sammen. Samferdselsbudsjettet er nær doblet. Det er viktig for bedriftene som får fraktet varene raskere, men også for pendlerpappaen som rekker hjem for å si god natt før kvelden er omme. For mange er gode veier økt livskvalitet.

Distriktspolitikk er mer enn en enkeltpost på statsbudsjettet. Distriktspolitikk er summen av alle tiltak som gir trygghet og bolyst i hele Norge.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer