<strong>FISKEHELSE:</strong> Trafikklyssystemet må ha flere kriterier enn lakselus, som nå er en ensidig indikator for bærekraftig produksjon. Fiskehelse og -velferd må også vurderes før det gis grønt, gult eller rødt lys for videre aktivitet, skriver innenderen. .

Foto: Berit Roald / NTB Scanpix
FISKEHELSE: Trafikklyssystemet må ha flere kriterier enn lakselus, som nå er en ensidig indikator for bærekraftig produksjon. Fiskehelse og -velferd må også vurderes før det gis grønt, gult eller rødt lys for videre aktivitet, skriver innenderen. . Foto: Berit Roald / NTB Scanpix Vis mer

DEBATT

Oppdrettsnæringen

Vi må snakke om fisken!

Vi må snakke om fisk, ikke biomasse. Og død fisk er ikke svinn. Regjeringen, forvaltningen, bransjen og mediene må tenke nytt om språkbruk dersom vi skal få bedre fiskevelferd.

Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert
Torill Moseng
Torill Moseng Vis mer

NRKs «Folkeopplysningen» sendte mandag 31. august et program om oppdrettslaks der det blant annet var fokusert på fiskevelferd.

Fiskens livsvilkår og velferd blir ofte glemt i de store diskusjonene om oppdrettsnæring og innovative løsninger. Det er snakk om 400 millioner laks som svømmer rundt i norske merder. Det er mange dyr!

Fiskehelserapporten for 2019 viser at registrert dødelighet for alle rensefiskeartene var mellom 40–50 millioner. Trolig er mørketallene store da rapporten avdekket at det svært sjeldent ble talt opp gjenlevende rensefisk ved avslutning av produksjonen. Dette er en omfattende dyretragedie som må følges opp med ny politikk.

Det er åpenbart at norsk oppdrettsnæring står overfor noen grunnleggende utfordringer når det gjelder fiskevelferd og betydningen det har for framtidig bærekraft og omdømme.

Vi kan begynne med ordene vi bruker. Ord former holdninger, og holdninger former praktisk politikk. Rensefisken og oppdrettsfisken er like godt beskyttet i dyrevelferdsloven som kua Klara og valpen Tass. I oppdrettsnæringen brukes «tonn biomasse» og ikke antall fisk.

Det snakkes om «svinn» istedenfor antall døde fisk og lovverket om konsesjoner er basert på maksimal tillatt biomasse (MTB). Andreas Wahl og professor emeritus ved Veterinærhøgskolen Trygve Poppe snakker om antallet individer rensefisk som dør hvert år i programmet.

Regjeringen bidrar selv til denne språkbruken ved å omtale fisk som biomasse i offisielle dokumenter og snakke om tonn, ikke antall fisk. Bransjen gjør likeså når kvartalsrapportene legges fram.

Fiskehelserapporten 2019 bekrefter at det er store velferdsutfordringer hos oppdrettsfisk. Den samme rapporten viser at dødeligheten har stagnert på et forholdsvis høyt nivå de siste fem åra. Samtidig mangler vi gode velferdsindikatorer og nasjonale oversikter over sykdommer.

For landdyr finnes det et felles nasjonalt sykdoms- og helseregister,. Vi mener det bør være et tilsvarende system for fisk. Dette vil være et viktig verktøy for å jobbe strategisk mot bedre fiskehelse og -velferd, i tillegg til en forutsetning for å kunne oppnå langsiktig bærekraft.

Vi håper den politiske høsten og arbeidet med partiprogrammer for neste stortingsperiode vil bringe med seg initiativer som styrker fiskevelferden.

Vi har lenge påpekt at trafikklyssystemet må ha flere kriterier enn lakselus, som er en ensidig indikator for bærekraftig produksjon. Fiskehelse og -velferd må også vurderes før det avgjøres hvorvidt det gis grønt, gult eller rødt lys for videre aktivitet. Kompleksiteten ved drift av en næring basert på levende individer er langt større enn hva dagens system reflekterer.

Dødelighetstallene hos oppdretterne viser stor variasjon. Enkelte oppdrettere produserer laks med like lave dødelighetstall som i andre husdyrhold innenfor norsk landbruk. Det skal lønne seg å holde fisken frisk og holde dødeligheten lav!

SJELDEN FISK: Stig-Rune Valen var ute for å flytte sauer ved øysamfunnet Fleinvær utenfor Bodø. Da fikk han øye på en svært uvanlig fisk - som sjeldent blir observert så langt nord. Video: Stig-Rune Valen. Klipp: Endre Vellene / Dagbladet TV Vis mer

Biologisk forskning og utvikling – altså forholdene for fisken – må prioriteres minst like mye som utvikling av ny teknologi. Veterinærkunnskap og kompetanse må tidlig inn på alle behandlingsmetoder, for teknologien må følge fisken og ikke omvendt.

Flere av våre medlemmer jobber sammen med fiskeoppdrettere hver dag for å løse utfordringene for fisken. Nå mener Veterinærforeningen det er på tide at politikerne også kjenner sin besøkelsestid.

Dødelighet på det nivået vi ser i oppdrettsnæringen hadde vært fullstendig uakseptabelt innenfor tradisjonelt landbruk. Vi jobber for god fiskehelse og -velferd, folkehelse og trygg mat, det forventer vi også av politikerne våre, forvaltningen og bransjen selv.

Og sammen kan vi starte med det som kanskje er aller enklest: Å bytte ut ordene vi bruker. Som et startpunkt. For arbeidet med å ta bedre vare på fisken slutter selvfølgelig ikke der.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer