DEBATT

Oppdrettsnæringen

Vi må snakke om fisken!

Vi må snakke om fisk, ikke biomasse. Og død fisk er ikke svinn. Regjeringen, forvaltningen, bransjen og mediene må tenke nytt om språkbruk dersom vi skal få bedre fiskevelferd.

FISKEHELSE: Trafikklyssystemet må ha flere kriterier enn lakselus, som nå er en ensidig indikator for bærekraftig produksjon. Fiskehelse og -velferd må også vurderes før det gis grønt, gult eller rødt lys for videre aktivitet, skriver innenderen. .

Foto: Berit Roald / NTB Scanpix
FISKEHELSE: Trafikklyssystemet må ha flere kriterier enn lakselus, som nå er en ensidig indikator for bærekraftig produksjon. Fiskehelse og -velferd må også vurderes før det gis grønt, gult eller rødt lys for videre aktivitet, skriver innenderen. . Foto: Berit Roald / NTB Scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert

NRKs «Folkeopplysningen» sendte mandag 31. august et program om oppdrettslaks der det blant annet var fokusert på fiskevelferd.

Fiskens livsvilkår og velferd blir ofte glemt i de store diskusjonene om oppdrettsnæring og innovative løsninger. Det er snakk om 400 millioner laks som svømmer rundt i norske merder. Det er mange dyr!

Fiskehelserapporten for 2019 viser at registrert dødelighet for alle rensefiskeartene var mellom 40–50 millioner. Trolig er mørketallene store da rapporten avdekket at det svært sjeldent ble talt opp gjenlevende rensefisk ved avslutning av produksjonen. Dette er en omfattende dyretragedie som må følges opp med ny politikk.

Det er åpenbart at norsk oppdrettsnæring står overfor noen grunnleggende utfordringer når det gjelder fiskevelferd og betydningen det har for framtidig bærekraft og omdømme.

Vi kan begynne med ordene vi bruker. Ord former holdninger, og holdninger former praktisk politikk. Rensefisken og oppdrettsfisken er like godt beskyttet i dyrevelferdsloven som kua Klara og valpen Tass. I oppdrettsnæringen brukes «tonn biomasse» og ikke antall fisk.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer