DEBATT

Sosiale medier og barn

Vi ofrer barn og unge

Det er bra at myndighetene reagerer og etterlyser grep, men kan vi overlate ansvaret til aktører bak sosiale medier?

MÅ VÆRE TRYGT: Vi oppfordrer Medietilsynet og resten av IKT-apparatet i regjeringen til å bruke skoleverkets læreplaner som inspirasjon og bakteppe i arbeidet med å gjøre nettet til et trygt og godt sted for barn og unge, skriver innsenderne. Foto: Shutterstock/NTB
MÅ VÆRE TRYGT: Vi oppfordrer Medietilsynet og resten av IKT-apparatet i regjeringen til å bruke skoleverkets læreplaner som inspirasjon og bakteppe i arbeidet med å gjøre nettet til et trygt og godt sted for barn og unge, skriver innsenderne. Foto: Shutterstock/NTB Vis mer
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert

Selvmordsvideoen på TikTok i høst fikk Medietilsynets direktør til å ta bladet fra munnen: Nå må Snapchat, TikTok og Instagram ta grep.

Det er bra at myndighetene reagerer og etterlyser grep, men kan vi overlate ansvaret til aktører bak sosiale medier? Vi trenger bedre strategier for å gjøre internett til et bra sted å være for barn og unge.

Det er et alvorlig samfunnsproblem at norske barn ser mye skadelig innhold i sosiale medier. 43 prosent av norske tenåringer i alderen 13 til 18 år har i løpet av det siste året sett skremmende eller voldelig innhold på nett, viser Medietilsynets undersøkelse «Barn og medier 2020». Samtidig er det fullt mulig for norske politikere og norske tilsyn å jobbe målrettet sammen med IT-næringen for at barn i Norge, men også barn i Europa og resten av verden, får en teknologi som har som mål å gjøre barn til digitale medborgere.

Direktør i Medietilsynet går hardt ut mot sosiale medier-aktører i Dagbladet 24. september i år. Mari Velsand mener det er Snapchat, TikTok og Instagram som må ta ansvaret for at mange tusen barn i barneskolen fikk servert en selvmordsvideo rett i ansiktet gjennom TikTok nå i høst. Videoen var først sendt på direkten på Facebook og ble delt videre i TikTok.

Selvmordsvideoen ble også vist av medelever i klasserom med bruk av skolen sitt digitale utstyr, ifølge foreldre som har henvendt seg til Stiftelsen Barnevakten, som jobber for trygg nettbruk for barn og unge.

Medietilsynets hovedstrategi for et tryggere internett har de siste åra vært å ruste barn og unge til kritisk medieforståelse.

Direktøren skriver i sin kronikk at hun erkjenner at det er et dilemma at det er barna som må si ifra til TikTok at det er en selvmordsvideo ute på tjenesten. Ideelt sett skulle selskapet selv oppdaget og fjernet skadelig som denne videoen, før den ble sett av barn. Samtidig sier hun at det er foreldrenes ansvar å velge om de vil at barna skal være på sosiale medier, og dermed gi barna tilgang til potensielt skadelig innhold.

Medietilsynets strategi fører til et urimelig press på barna, og også på de foreldrene som ønsker å skjerme barna. Tall fra Medietilsynet viser at halvparten av niåringene i Norge er på sosiale medier, mens over sju av ti norske foreldre mener at barn under 13 år ikke er modne nok, og egentlig ikke bør få tilgang.

En bedre strategi er å samarbeide bredt og tverrfaglig med IT-sektoren. For å få til bedre ansvarsfordeling og mer effektive tiltak trenger vi samarbeid mellom privat og offentlig sektor med tydelige krav. Det første som må på plass, er at barn må bli behandlet som barn, og ikke som voksne når de er på nett. Det andre er at kunstig intelligens rettet mot barn og unge må ha barnets beste som mål.

Det er derfor fint at myndighetene nå ønsker å få konsernene på banen, men før vi gir dem ballen, må vi vite at vi er enige om hva som er målet.

Sosiale medier gir oss mulighet til å kommunisere, men de gjør det ikke for at vi skal få bedre kommunikasjonsferdigheter. Teknologien er finjustert for å gi oss mer av det vi liker, og det skjer ved at vi tilbys informasjon, tjenester og produkter som er persontilpasset.

Teknologisk persontilpassing skjer ved hjelp av algoritmer, som er oppskrifter for å nå et utvalgt mål. Målet er at vi skal konsumere mer. For eksempel er TikToks mål ifølge selvpresentasjonen på nettsidene, å inspirere til kreativitet og gi glede. Men de lever av annonseinntekter. Forretningsmodellen er basert på å holde brukerens oppmerksomhet, og det er målet for algoritmene deres.

TikTok er bare et eksempel, men felles for de mektigste tech-selskapene er at deres mål er økt inntjening, ikke for eksempel økt demokrati, likestilling eller kritisk tenkning, som er mål for opplæring av barn og unge. Det er selvfølgelig ikke noe galt i å tjene penger, men ikke på bekostning av barn og unges trygghet.

Det er mye å ta fatt i når det gjelder digital dømmekraft for barn og unge, Mari Velsand, men arbeidet starter ikke på bar bakke. Det verdifulle arbeidet som er gjort med nye læreplaner nå, kan være en grunnstein i arbeidet med et godt og trygt nett for barn og unge.

ADVARER: Politiet og flere skoler har de siste månedene advart mot sykkelsabotasjer i skolegården. Dette bør barna passe på. Video: Elias Kr. Zahl-Pettersen. Reporter: Trine Høklie Jonassen Vis mer

Læreplanene sier at lærdom om menneskeverdet er noe av det viktigste elevene skal ta til seg framover. I planene er det lagt inn mål for hvert trinn for hva elevene skal reflektere over for å kunne ferdes trygt i digitale kanaler. Fagfeltet kalles «digital dømmekraft» på skolespråket, eller mer populært nettvett. Her er elevenes holdninger til det å være menneske satt i høysetet.

Vi oppfordrer Medietilsynet og resten av IKT-apparatet i regjeringen, til å bruke skoleverkets læreplaner som inspirasjon og bakteppe i arbeidet med å gjøre nettet til et trygt og godt sted for barn og unge. Gjennom læreplanverket og grunnverdiene i barnehage og skole, kan myndighetene stille relevante krav til IT-bransjen for at teknologien skal være barnevennlig.

Slik kan vi sammen legge en helhetlig strategi for å forebygge at grufulle selvmordsvideoer kommer surrende over skjermene til barna våre.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer