KOMMENTARER

Valg i Russland

«Vi stemmer sammen!»

Store plakater som oppfordrer velgerne til å stemme i søndagens valg i Russland har teksten: «Vi stemmer sammen!» Det er forbilledlig presist. For noe egentlig alternativ til Putins parti finnes ikke, skriver Morten Strand.

TEGNING: Finn Graff
TEGNING: Finn Graff Vis mer
Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert

Det politiske Russland pynter seg til fest. Søndag er det valg til nasjonalforsamlingen, Dumaen. Nytt av året er alle opposisjonskandidatene som er juridisk stemplet som «ekstremister», og som derfor enten har rømt landet eller er truet av fengselsstraffer. Ingen er i tvil om utfallet av valget, så spenningen knytter seg i stedet til – vel, egentlig – skuffende lite. Siden alle uansett vet at president Vladimir Putin fortsatt vil ha full kontroll. Det er likevel spenning knyttet til hvor mange som vil driste seg ut i gatene for å demonstrere, og hvor tøft politiet – og etter det domstolene – eventuelt vil slå ned på slikt. For sånn er det putinske «styrte demokrati», et demokrati som for hvert valg blir stadig mindre demokratisk og mer styrt.

«I GOD FYSISK FORM»: Russlands president Vladimir Putin tok seg en todagersferie til Bajkalsjøen i Sibir. Der drev han blant annet med underhavsfiske. Video: AP DV / NTB Scanpix Vis mer

Eller overkjørt. For det politiske systemet som har blitt utviklet og dyrket i Putins tid er en nærmest genial balanse mellom et system som på samme tid gir en viss legitimitet, men som i et åpent demokrati ville vært stemplet som illegitimt, siden det er ganske klart manipulert. Så langt har det på sitt vis vært vellykket, det har vært en garanti for at makta aldri har blitt utfordret. Men for hvert valg har det blitt litt mindre vellykket, fordi det er stadig mer basert på hard maktbruk. Dermed har det også mistet stadig mer av sin legitimitet.

Grovt sett har det politiske Russland fire stemmer. Den viktigste er Putins. I Dumaen tilhører denne stemmen partiet som aller mest støtter presidenten, Enhetlige Russland. Konservativt, nasjonalistisk, aggressivt mot all motstand, det er partiet som ofte sier det Putin tenker, på en mer høylytt måte enn det presidenten og hans administrasjon selv sier. Partiet har supermajoritet i nasjonalforsamlingen, en posisjon det gjerne vil beholde.

Den andre stemmen er den vennligsinnede opposisjonen. Et av disse partiene heter Rettferdige Russland, og ble startet på Kremls initiativ i 2006 for å fange opp velgere som var mer opptatt av sosiale spørsmål enn av Forente Russlands nasjonalisme og patriotisme. Her hører også det ytterliggående Liberaldemokratene hjemme. Navnet er misvisende, for partiet er verken liberalt, eller har noe demokratisk sinnelag, og lederen Vladimir Zjirinovskij er mer en standup komiker, som dyrker konfrontasjon og elleville utspill, enn en seriøs stemme. Partiet fanger tradisjonelt opp de ytterliggående nasjonalistene.

Den tredje stemmen tilhører kommunistene. Partiets kjerneidé er nostalgi i forhold til Sovjet-tida. Men interessant nok så fanger det opp kritikk mot prisøkning og forverrede levekår for vanlige folk på grunn av sanksjoner og corona. Gjennomsnittlig realinntekt har sunket med mer enn ti prosent siden 2013, året før krigen i Ukraina, og de vestlige sanksjonene startet. Pavel Grudinin var partiets presidentkandidat i 2018, og fikk nesten 12 prosent av stemmene. Han er en populær mann – kommunisten er dessuten en framgangsrik forretningsmann – men får ikke stille i søndagens valg, formelt på grunn av investeringer i utlandet. Det blir interessant hvor mange stemmer kommunistene klarer å samle på grunn av økende sosial misnøye.

Og så; den systemiske opposisjonen, og den fjerde stemmen. Deres mann, Aleksej Navalnyj, har gjort avsløring av korrupsjon, og valgteknisk samarbeid mellom alle partier som ikke er Forente Russland, til sin sak. Han fikk i vinter en dom på to år, og soner i straffekoloni. For et år siden ble han forgiftet av en nervegift utviklet av det sovjetiske forsvaret. Han ble fløyet til Tyskland, og overlevde som ved et mirakel. Vesten og menneskerettighetsorganisasjoner sier at svindeltiltalen som førte ham i fengsel, er oppspinn. Kreml blånekter for dette, og for å ha forgiftet ham, men har problemer med å skjule giftsporene.

Navalnys organisasjon ble i sommer stemplet som «ekstremistisk», et begrep som samtidig ble en del av straffeloven, og flere av hans medarbeidere har reist fra Russland, mens andre trues med fengsel. Og ingen får stille til valg på grunn av ekstremist-stempelet. Navalnys appeller om valgteknisk samarbeid ser også ut til å falle fra hverandre, til tross for en ny videoblogg denne uka.

Demonstrasjonene fra i vinter er slått ned. En kampanje for å bringe kritiske journalister til taushet er i ferd med å lykkes. Den store online organisasjonen Dozjd er en av flere som er stemplet som «utenlandsk agent», noe som gjør finansiering vanskelig, for hvem vil gi penger til noen som framstilles som forræder?

Putins Kreml er mer desperat enn noensinne på å knuse sine kritikere. Derfor er oppfordringen om at alle skal stemme sammen en – la oss si talende – forsnakkelse.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer