DEBATT

Venstres partiprogram og formueskatt

Vi trenger en bedre formuesskatt

En moderat formuesskatt er en del av et fornuftig og kunnskapsbasert skattesystem. Den bør ikke fjernes – den bør forbedres.

UNENIG MED FLERTALLET. - Det har ikke vært mangel på advarsler om å redusere formuesskatten, skriver Unge Venstre-nestleder Sondre Hansmark.
UNENIG MED FLERTALLET. - Det har ikke vært mangel på advarsler om å redusere formuesskatten, skriver Unge Venstre-nestleder Sondre Hansmark. Vis mer
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert

Jeg er én av dem som står på en dissens i Venstres forslag til nytt stortingsvalgprogram. Mens flertallet ønsker å jobbe for en videre nedtrapping av formuesskatten, mener jeg at den bør beholdes og forbedres.

Det er viktig å bevare små økonomiske forskjeller og store muligheter i Norge. Vi bør senke skattene på det som gir økt verdiskapning, men vi bør ikke prioritere skatteletter på det som ikke gir økt verdiskapning. Vi må belønne innsats og dele på velstand.

Mindretallet jeg er en del av vil beholde en moderat formuesskatt for at de med store formuer fortsatt skal bidra til fellesskapet. Vi vil sørge for at det blir mer lønnsomt å investere i produktiv virksomhet enn i eiendom, gjennom likere verdsettelse av formuesobjekter. Bunnfradraget må økes for å skjerme vanlige folk og oppstartsbedrifter.

Norge har en stor grad av økonomisk likhet av mange grunner: vi har en velferdsstat som hjelper alle uavhengig av inntektsnivå, en lønnsdannelse som bidrar til å fremme likere lønninger, og ikke minst et progressivt skattesystem som gjør at de som har de største skuldrene også skal bære den tyngste børen. Selv om mange mener formuesskatten er utrolig urettferdig norsk næringsliv, må det nevnes at formuesskatten ikke er en skatt på bedrifter, men personer. Norge ligger i tillegg ganske langt under OECD-gjennomsnittet på skatteproveny fra eiendom, arv og formue.

Det har ikke vært mangel på advarsler om å redusere formuesskatten. Kun tre av landets 25 toppøkonomer mener det er riktig å redusere formuesskatten. Nylig presenterte Frisch-senteret en rapport som hevder å finne at formuesskatten gir høyere sysselsetting. Det bør også nevnes at SSB nylig ga ut en rapport som viste at skattesystemet i Norge er regressivt, altså at de rikeste betaler mindre skatt per krone enn det vi med lavere inntekter gjør. Den viser også at formuesskatten utgjør en betydelig del av skatten for de mest formuende i Norge. 80 prosent av skattebelastningen for landets 28 milliardærer er bare gjennom formuesskatten.

Men hvis du ikke tar fagøkonomene sitt ord for det, kan du lytte til dronningen av redusert formuesskatt, nemlig Siv Jensen. I hennes første «egenproduserte» statsbudsjett som finansminister skrev departementet hun ledet at “siden kapitalmarkedene i Norge i det store og hele fungerer godt, vil formuesskatten antakelig først og fremst påvirke sparingen”. Og hvem er det sparing er godt for? Jo, det er de som har store formuer fra før av.

Scheel-utvalget, som la grunnlaget for regjeringens skattereform i 2016, anbefalte kutt i selskapsskatten og inntektsskatten. Men de anbefalte ikke kutt i formuesskatten – tvert imot: “Reduksjon i selskapsskatten vil være mer målrettet enn en reduksjon i formuesskatten for å styrke de skattemessige insentivene til å investere i Norge. Formuesskatten øker omfordelingen i skattesystemet, og en moderat og ensartet formuesskatt har beskjedne samfunnsøkonomiske kostnader”.

De tok rett og slett til orde for en mer fornuftig innretning, slik mindretallet i Venstre programkomité gjør. De mener dagens formuesskatt vrir investeringer i retning av fast eiendom fordi det er mye lavere verdsatt enn for eksempel aksjer og driftsmidler. Det må vi rette opp i.

Derfor bør vi sørge for at vi verdsetter forskjellige formuesobjekter likere enn det vi gjør i dag, slik at det ikke blir mer lønnsomt å investere i eiendom enn i arbeidsplasser.

Avkastningen på kapital vokser raskere enn det økonomien gjør for øvrig. Da betyr reduksjoner i formuesskatten at de med formue vil dra enda mer ifra enn de gjør i dag. Venstre bør heller prioritere skatteletter til vanlige folk som ikke opplever store lønnsøkninger, heller enn folk med formue som opplever store verdistigninger og avkastning på formuen sin.

Mange peker på at provenyet fra formuesskatten er lite i den store sammenhengen. Det er riktig, men det er ikke et argument mot skatten i seg selv. Lave og brede skattegrunnlag reduserer de negative kostnadene ved beskatning. Årlig proveny fra formuesskatten er på rundt 15 mrd. kroner i året, og er omtrent det samme som det årlige budsjettet til klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn. Det utgjør jo litt.

Handlingsrommet i norsk økonomi blir stadig mindre. Da må vi stille oss selv spørsmålet om hvilke skatteletter vi ønsker å prioritere. Når det mangler dokumentasjon på at formuesskatten bidrar til økt verdiskapning og velferd for folk flest, er det vanskelig å forsvare skatteletter for formuende.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer