DEBATT

Lindrende behandlingstilbud:

Vi trenger en endring

Det er ikke på sykehuset vi lever livene våre, selv når vi er døende.

PALLATIV BEHANDLING: Den innsatsstyrte sykehusfinansieringen går særlig utover de aller svakeste pasientene, som ofte opplever en runddans mellom sykehus, sykehjem og hjemmet den siste levetiden, skriver innleggsforfatteren. Illustrasjonsfoto: Shutterstock / NTB Scanpix
PALLATIV BEHANDLING: Den innsatsstyrte sykehusfinansieringen går særlig utover de aller svakeste pasientene, som ofte opplever en runddans mellom sykehus, sykehjem og hjemmet den siste levetiden, skriver innleggsforfatteren. Illustrasjonsfoto: Shutterstock / NTB Scanpix Vis mer
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert

Mer av det samme har blitt prøvd i 20 år. Nå er det på tide å få flyttet omsorg og behandling av alvorlig syke og dødende ut av sykehusene. Stortingsmeldingen «Vi skal alle dø en dag. Men alle andre dager skal vi leve.», åpner for nye former for organisering av tjenester til alvorlig syke og døende.

Fra NOU 1999:2 «Livshjelp — Behandling, pleie og omsorg for uhelbredelig syke og døende» har det vært en ambisjon om at behandling og omsorg for alvorlig syke og dødende skal være tilgjengelig nærmere hjemmet.

Likevel har satsingen i Norge dreiet seg rundt å bygge opp tilbudet innenfor de eksisterende rammene i helsetjenesten, nemlig sykehus og sykehjem. Det er ikke gitt midler eller blitt gjort lovpålagt å tilby spesialiserte tilbud i kommunene.

Samtidig har finansieringen av sykehus blitt innsatsstyrt, noe som har ført til kortere liggetid for pasientene for å oppnå fortjeneste. Dette går særlig utover de aller svakeste pasientene som ofte opplever en runddans mellom sykehus, sykehjem og hjemmet den siste levetiden.

Mer av det samme gir ikke ønsket resultat.

Kaasa skriver i innlegget «Lindrende behandling ved livets slutt. De er døende. Gi dem lindring» at det er «behov for betydelig forbedring i behandling og omsorg av døende for å hindre unødvendig lidelse». Det utsagnet kan jeg være enig i, men ikke i hans virkemidler. Det han ønsker er mer av det samme. Mer satsning på kompetanseøkning inne på sykehusene, særlig for én gruppe, legene.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer