Vigelandsparken i fare

Vigelandsparken er i forfall og må rustes opp for millioner. I dag avgjør Oslo bystyre skjebnen til en av Norges største nasjonalskatter.

Det skjer etter at bystyret 13. februar i prinsippet sluttet seg til byrådets planer om å overføre forvaltningsansvaret for parken fra Friluftsetaten til Oslo kommunes kunstsamlinger ved Vigeland-museet.

På papiret ser det hele ut som en faglig begrunnet og grei saksgang, men byrådets forslag har allerede fått følger. Avdelingssjef og ansvarlig for Vigeland-museet de siste fem åra, Nils Messel, sa opp sin stilling i protest mot omorganiseringen. Deretter meddelte investeringsselskapet Kistefos - som Messel hadde skaffet sponsormidler fra - at det vurderer å trekke seg fra den inngåtte avtalen med Oslo kommune. «Vi stiller oss sterkt kritiske til byrådets vedtak,» sa advokat Erik Wahlstrøm til Dagbladet 5. mars.

«Forvaltet bort»

Da hadde allerede tidligere sjefkonservator ved Vigeland-museet, Tone Wikborg, rykket ut med et kraftig angrep på byrådet under tittelen «Vigelandsparken står i fare for å bli forvaltet bort» i Aftenposten. Med 30 års erfaring fra det museale arbeidet og vedlikehold av parkens skulpturer kunne Wikborg opplyse at samarbeidet med Friluftsetaten (tidligere Oslo park- og idrettsvesen) hadde fungert utmerket. Hun hevdet videre at «det virker derfor absurd at det skal opprettes en ny stab og administrasjon ved siden av den som allerede eksisterer».

Da byrådsleder for kultur og utdanning, Trine Skei Grande, omsider svarte på Wikborgs kritikk, het det «et villnis av etater» om disse to institusjonene. Byrådslederen henviste også til en artikkel i finanstidsskriftet Kapital fra i fjor sommer om driften av Frognerparken, hvor Nils Messel ble tatt til inntekt for hennes syn under henvisning til mellomtittelen «Kafka-prosesser». Det ordet er satt av redaksjonen og forekommer ikke i Messels uttalelser, men er nok dekkende for hans beskrivelse av hvor veldig langt oppover i det kommunale systemet det er for å få ta en avgjørelse. «Vi ligger under byrådet for kultur og utdanning - vi er mye mindre viktig enn utdanning.»

Utilstrekkelige midler

Ifølge Tone Wikborg ligger ikke problemene for Vigelandsparken i manglende evne fra etatene til å trekke sammen, men i utilstrekkelige midler til vedlikehold av så vel skulpturene som selve parkanlegget. Her er det snakk om en underbudsjettering gjennom år, og denne driften på kontinuerlig kommunalt sparebluss har gjort at bare rehabiliteringen av Vigelands-fontenen vil komme på over fem millioner, og at en oppgradering av hele anlegget kommer til å koste mer enn det dobbelte. I løpet av de to siste åra har det ikke vært avsatt investeringsmidler til Frognerparken, som er hovedstadens turistmagnet nummer én og det mest benyttede friluftsområdet av Oslo-folk.

Vigeland-museets vilkår er enda verre, og ifølge Nils Messel bevilger ikke Oslo kommune fem øre til forskning, utstillinger og annen formidlingsvirksomhet. Likevel har Messels innsats gjennom sine år i sjefsstolen gjort sitt til at institusjonen har vært i stand til endre image fra mausoleum til museum. Fra i fjor kom avtalen om de seks millionene fra Kistefos - fordelt over tre år og fifty-fifty på parken og museet - som et uvurderlig middel for driften. Den avgående museumssjefen betviler sterkt at kommunen vil kompensere for disse midlene, dersom Kistefos-kilden tørker inn.

Ingen analyse

Den ansvarshavende for Vigelandsparken i Friluftsetaten har også sagt opp sin stilling, og det er jo forståelig etter som byrådets forslag går ut på å ta forvaltningsansvaret fra vedkommendes fagetat - som synes å være overkjørt i denne saken. Utrolig nok er det heller ikke foretatt noen grundig konsekvensanalyse av denne saken, og ifølge Skei Grande gjenstår det å finne gode løsninger på hvordan Oslo kommunes kunstsamlinger skal gjennomføre sitt nye ansvar for parken. Vigeland-museet med sin minimale stab og ene telefonlinje må i alle fall tilføres betydelige ressurser.

«Jeg ble ansatt i en kunstfaglig stilling, og har i motsetning til Friluftsetaten ingen erfaring innenfor anleggsgartneri,» sa Messel til Dagbladet i en kommentar til sin avgang. Riktignok fins det nok viten om 1600-tallets klassiske franske park blant kunsthistorikere, mens kunnskap om dagens skjøtselsplaner, hagemaskiner og lov om vassdragene befinner seg temmelig fjernt fra kunsthistoriens pensum. Likevel hever Trine Skei Grande med tre måneders byrådserfaring seg suverent overfor innsigelsene fra Tone Wikborg med 30 års kompetanse. Ligger det en annen agenda bak denne omleggingen, hvor man i det avgåtte Høyre-byrådets politiske prinsipper ser Vigelandsparken som et marked for inntjening og konkurranseutsetting?

Det var neppe derfor Gustav Vigeland donerte sine samlinger til Oslo kommune i 1921.

Foto: LARS EIVIND BONES
Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.