LEDER

22. juli:

Viktig Utøya-arbeid

Det var ingen selvfølge at Utøya kunne gjenoppbygges. For det fortjener AUF og Utøya-teamet vår takknemlighet.

TOK ØYA TILBAKE: AUF og Utøya AS har gjort en viktig jobbe med å gjenoppbygge Utøya. Her AUF-leder Eskil Pedersen taler under minnemarkeringen på Utøya 22. juli 2012. Foto: Heiko Junge / NTB
TOK ØYA TILBAKE: AUF og Utøya AS har gjort en viktig jobbe med å gjenoppbygge Utøya. Her AUF-leder Eskil Pedersen taler under minnemarkeringen på Utøya 22. juli 2012. Foto: Heiko Junge / NTB Vis mer
Leder: Dette er en lederartikkel fra Dagbladet, og gir uttrykk for avisas syn. Dagbladets politiske redaktør svarer for lederartikkelen.
Publisert
Sist oppdatert

Mandag ble Utøya og daglig leder Jørgen Watne Frydnes tildelt Fritt Ords Honnør. Siden terrorangrepet for 10 år siden har Watne Frydnes ledet det møysommelige arbeidet med å gjenoppbygge Utøya. Prisen er svært fortjent. Både han og AUF fortjener stor honnør for jobben som er gjort de siste ti åra.

Det var ikke åpenbart at Utøya skulle bli et aktivt leirsted igjen. Veien dit har vært lang og vanskelig. 22. juli 2011 ble øya åsted for den verste voldshandlingen i Norge siden krigen. Overlevende og etterlatte har med rette stått opp for at Utøya også skal være et sted hvor man kan minnes det som skjedde. For mange var det en umulig tanke at øya igjen skulle bli en plass for politisk engasjement, sang, fotball og gode minner.

Sammen med AUF har Watne Frydnes manøvrert varsomt og anstendig i et landskap fylt av kryssende hensyn. Slik har de spilt en viktig i rolle i å bearbeide både nasjonen og organisasjonens eget traume etter terrorangrepet. I dag fungerer øya og leirstedet både som verdig minnested, som en arena for læring om ekstremisme og om de demokratiske verdiene som var under angrep under terroren, og som vertskap for sommerleirene øya er kjent for.

22. JULI: Daglig eder på Utøya, Jørgen Watne Frydnes, viser fram bygget som av storavis beskrives som «et av de viktigste byggene i verden». Video: Hans Arne Vedlog / Dagbladet Vis mer

Som et symbol på hvor godt de ulike hensynene har vært balansert, står Hegnhuset. Bygget, som er reist rundt deler av det gamle Kafébygget, rommer et læringssenter hvor ungdom kommer for å lære om det som skjedde den 22. juli, men også om demokrati og ekstremisme. Samtidig rommer det noen av de siste fysiske sporene etter terroren på Utøya. I 2016 ble det omtalt av The Guardian som «et av verdens viktigste bygg».

Det var daværende AUF-leder Eskil Pedersen som først sa «Vi skal ta Utøya tilbake», allerede dagen etter angrepet. Ti år etter er det grunn til å spørre seg om Pedersen og resten av AUF har fått nok takknemlighet og positiv oppmerksomhet for jobben de har gjort siden terroren rammet. Mens resten av landet gikk videre, sto AUF altfor aleine i arbeidet med å gjenoppbygge egen organisasjon og ta vare på egne medlemmer og tillitsvalgte. Gjenreisingen av Utøya har vært en sentral del av dette arbeidet.

Det er viktig at denne jobben ikke blir tatt for gitt. Noe av det aller viktigste arbeidet for å ta Norge videre etter terrorangrepene, ble ledet av en gruppe modige ungdommer og unge voksne, hovedsakelig i 20-åra. Dette var et arbeid de hadde få, om noen, forutsetninger for å løse. De klarte det likevel. For det fortjener de vår takk.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn
Mer om

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer