KOMMENTARER

Vil dele verden i to

Joe Biden har vært i Midtøsten for å forsterke allianser og få Saudi-Arabia til å pumpe opp mer olje. Han lyktes ikke noe særlig.

KNOKEHILSEN: Joe Biden har glemt alt det negative han har sagt om Saudi-Arabias kronprins Mohammed bin Salman (MBS). Foto: Bandar Aljaloud/Saudi-Arabias kongepalass/AP/NTB Scanpix
KNOKEHILSEN: Joe Biden har glemt alt det negative han har sagt om Saudi-Arabias kronprins Mohammed bin Salman (MBS). Foto: Bandar Aljaloud/Saudi-Arabias kongepalass/AP/NTB Scanpix Vis mer
Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert
Sist oppdatert

Under den amerikanske presidentvalgkampen i november 2019 gjorde Joe Biden det klart at han ville gjøre Saudi-Arabia til en pariastat og at han holdt landets styrende kronprins Mohammed bin Salman (MBS) ansvarlig for drapet på og parteringen av den saudiske journalisten Jamal Khashoggi. Fredag gjorde han og kronprinsen på coronavis knokehilsen da de møttes i Jeddah, og alle trusler var glemt. For nå prøver den amerikanske presidenten å styrke USAs forhold til den arabiske verden – etter mislykte kriger i Afghanistan, Irak, Libya og Syria.

Israel trenger Biden ikke å tenke på, forholdet mellom USA og Israel er omtrent like godt som da Donald Trump styrte fra Det hvite hus.

- Jeg er hjemme, sa Biden da han møtte Israels president Isaac Herzog sist onsdag.

ABORT: I en tale fredag kveld raste USAs president Joe Biden mot høyesteretts avgjørelse om å fjerne den føderale retten til selvbestemt abort. I talen peker han på spesielt én hendelse som rystet ham. Video: Ivan Larsson / Dagbladet TV Vis mer

Gjennom den Trump-initierte Abraham-avtalen fra august 2020 opprettet Israel diplomatiske forbindelser med De forente arabiske emirater og Bahrain. Saudi-Arabia er offisielt ikke med, men det foregår mye bak kulissene. Under sitt besøk i Saudi-Arabia fikk den amerikanske presidenten landet til å åpne luftrommet sitt for israelske fly, og det er jo en begynnelse.

Det var ellers internasjonal storpolitikk som sto på Bidens agenda under hans fire dagers besøk i Midtøsten. Krigen i Ukraina med et svært så tilspisset forhold til Russland, stadige kontroverser med Kina og et mer gjenstridig Iran, gjør at den amerikanske presidenten nå tenker stadig mer bipolart.

Det han ønsker er en koalisjon av arabiske stater og Israel – mot Iran, Russland og Kina. Derfor sa han lørdag at USA ikke vil snu ryggen til Midtøsten. Han vil imidlertid få problemer med å få Saudi-Arabia og landets underbruk Bahrain med på dette, for saudierne har også et strategisk partnerskap med Kina. Og mange araberstater har et godt forhold til Russland.

I Moskva styrer også Vladimir Putin mot en stadig mer bipolar verden. Tirsdag skal den russiske presidenten til Iran, der spekulasjonene blant annet går ut på at han skal kjøpe droner til bruk i Ukraina. Aksen Russland-Iran-Kina vil trolig bli stadig viktigere i en stadig mer delt verden. Men hva så med Tyrkia? Putin møter president Recep Tayyip Erdogan i Teheran tirsdag, først og fremst for å diskutere FNs ønske om å få til en avtale om at Bosporus-stredet kan åpnes for eksport av korn fra Ukraina. Men Putin trenger også et Tyrkia som tross NATO-medlemskapet vil være litt mer «alliansefritt» enn de andre medlemslandene.

Joe Biden sliter på hjemmebane, der hans popularitet nå ligger omtrent der Donald Trump var på sitt verste. Enda verre er det at et stort flertall demokrater ifølge en meningsmåling i The New York Times ikke ønsker ham for en ny fireårsperiode.

Med antiabortvedtak og trusler om å gi USAs delstater mulighet til å forby prevensjon, underminerer Høyesterett Biden og hans regjering. Samtidig stiger inflasjonen. Ikke minst gjør økte bensinpriser mange amerikanere forbanna. Og til høsten er det mellomvalg. Da kan Demokratenes Kongress-flertall ryke.

Et av målene med Bidens Midtøsten-tur var å få Saudi-Arabia til å pumpe opp mer olje. Nå ligger produksjonen på ni millioner fat daglig. MBS lovte at den skulle stige til tretten millioner fat – men det er først innen 2027. Så hva kan den amerikanske presidenten gjøre i mellomtida?

Vel tilbake i Washington kan Biden slå fast at han på langt nær nådde sine mål i Midtøsten denne gang. Men han har fått flere kritiske stemmer mot seg, ikke minst blant USAs liberale. «Tilgivelsen» overfor Mohammed Bin Salman i Khashoggi-saken er et uttrykk for kynisk realpolitikk og slår ikke an i den leiren, det gjør heller ikke det faktum at Biden nå lar menneskerettigheter være underordnet alt annet når det gjelder å forsterke allianser.

Noen milliarder la Biden igjen i Midtøsten. Palestinerne fikk 3,2 milliarder kroner i økonomisk støtte, men ingen politiske løfter. I Jeddah gjorde han det klart at USA vil bruke ti milliarder kroner for å styrke matsikkerheten i regionen.

Så får vi se om Vladimir Putin kjøper droner i Iran og hvordan et slikt kjøp vil påvirke de fastkjørte atomforhandlingene i Wien. Indirekte samtaler mellom amerikanere og iranere i Qatars hovedstad Doha 29. juni endte uten resultater.

Iranske myndigheter kritiserte i helga Biden for å ha Iran-fobi. Hva Biden sier om myndighetene i Teheran hvis de selger Putin droner til bruk i Ukraina, kan man vel bare tenke seg.

Og slik går nå verden videre.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer