På tirsdag la Senterpartiet fram et forslag for Stortinget som skal redusere bruk og kast. De vil belønne selskaper som lager produkter av resirkulerte materialer, prioritere kortreist produksjon og stille krav om at varer som blir solgt i Norge skal være designet for å leve lenge. For å få fart i ombruksøkonomien vil de bruke offentlig sektor som drivkraft. Framfor å kjøpe nytt og kaste det gamle vil de innføre krav om at offentlige kontorer velger reparasjon og redesign av møbler og inventar som de har fra før.

Om forslaget er et resultat av at Trygve Slagsvold Vedum fikk Sløsesjokk på NRK da han fant ut at norske virksomheter kaster 140 000 tonn kontormøbler i året, vites ikke, men at det vil få store ringvirkninger hvis det blir vedtatt er sikkert. Hvert år kjøper nemlig det offentlige nye møbler for over en milliard kroner. Det tilsvarer 20 prosent av markedet og gjør offentlig sektor til en så stor kunde at nye innkjøpskrav vil endre møbelindustrien over natta.

I ei tid da stadig flere snakker om sirkulær økonomi og ombruk, er det fortsatt langt mellom de gode løsningene. Derfor er det vanskelig å se for seg hvordan en moderne ombruksøkonomi vil fungere i praksis. Mange setter likhetstegn mellom ombruk og brukthandel og bekymrer seg for at det vil gi dårligere utvalg, produkter av lav kvalitet og dårlige kundeopplevelser. Det er ikke så rart, for sånn er det ofte i dag, men i en moderne ombruksøkonomi kommer alt til å endre seg – og dét må flere få opp øynene for hvis forslaget fra Senterpartiet skal få den oppslutningen det fortjener.