Sirkulær økonomi

Vil endre industrien over natta

Ombruk kommer til å utkonkurrere dagens forbrukermodell. Hvis et nytt lovforslag blir vedtatt av Stortinget.

NYTT GAMMELT: I en moderne ombruksøkonomi kommer alt til å endre seg, og det må flere få opp øynene for, skriver kronikkforfatteren. Foto: Herman Dreyer
NYTT GAMMELT: I en moderne ombruksøkonomi kommer alt til å endre seg, og det må flere få opp øynene for, skriver kronikkforfatteren. Foto: Herman Dreyer Vis mer
Publisert

På tirsdag la Senterpartiet fram et forslag for Stortinget som skal redusere bruk og kast. De vil belønne selskaper som lager produkter av resirkulerte materialer, prioritere kortreist produksjon og stille krav om at varer som blir solgt i Norge skal være designet for å leve lenge. For å få fart i ombruksøkonomien vil de bruke offentlig sektor som drivkraft. Framfor å kjøpe nytt og kaste det gamle vil de innføre krav om at offentlige kontorer velger reparasjon og redesign av møbler og inventar som de har fra før.

Om forslaget er et resultat av at Trygve Slagsvold Vedum fikk Sløsesjokk på NRK da han fant ut at norske virksomheter kaster 140 000 tonn kontormøbler i året, vites ikke, men at det vil få store ringvirkninger hvis det blir vedtatt er sikkert. Hvert år kjøper nemlig det offentlige nye møbler for over en milliard kroner. Det tilsvarer 20 prosent av markedet og gjør offentlig sektor til en så stor kunde at nye innkjøpskrav vil endre møbelindustrien over natta.

I ei tid da stadig flere snakker om sirkulær økonomi og ombruk, er det fortsatt langt mellom de gode løsningene. Derfor er det vanskelig å se for seg hvordan en moderne ombruksøkonomi vil fungere i praksis. Mange setter likhetstegn mellom ombruk og brukthandel og bekymrer seg for at det vil gi dårligere utvalg, produkter av lav kvalitet og dårlige kundeopplevelser. Det er ikke så rart, for sånn er det ofte i dag, men i en moderne ombruksøkonomi kommer alt til å endre seg – og dét må flere få opp øynene for hvis forslaget fra Senterpartiet skal få den oppslutningen det fortjener.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer