LEDER

Fritt skolevalg:

Vil øke forskjellene

Regjeringens innføring av tvunget, fritt skolevalg er et ideologisk blindspor.

ET IDEOLOGISK BLINDSPOR: Høyre og Venstre, her ved Venstre-leder og kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby, tvinger nå såkalt fritt skolevalg på alle elever i hele landet. Hvis regjeringen blir sittende etter høstens valg, vil karakterer være eneste kriterie for inntak fra neste inntak, neste vår. Foto: Fredrik Hagen / NTB
ET IDEOLOGISK BLINDSPOR: Høyre og Venstre, her ved Venstre-leder og kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby, tvinger nå såkalt fritt skolevalg på alle elever i hele landet. Hvis regjeringen blir sittende etter høstens valg, vil karakterer være eneste kriterie for inntak fra neste inntak, neste vår. Foto: Fredrik Hagen / NTB Vis mer
Leder: Dette er en lederartikkel fra Dagbladet, og gir uttrykk for avisas syn. Dagbladets politiske redaktør svarer for lederartikkelen.
Publisert
Sist oppdatert

At regjeringen sendte pressemeldingen midt under viktig EM-kamp i forrige uke, tyder på at de vet de har en dårlig sak. Faktisk er saken så dårlig at ett av de tre regjeringspartiene nå går til valg på å gjøre den om. Videregående skoler er i dag ett av regionenes viktigste ansvarsområder, og regionene bestemmer selv hva slags inntaktssystem de vil ha. Høyre og Venstres tvinger nå såkalt fritt skolevalg på alle elever i hele landet. Hvis regjeringen blir sittende etter høstens valg, vil karakterer være eneste kriterie for inntak fra neste inntak, neste vår. Regjeringens innføring av tvunget, fritt skolevalg er et ideologisk blindspor.

At regjeringspartiet KrF er regjeringens hardeste motstander i debatten, er politisk pikant. Den samlede motstanden mot forslaget viser at det også er faglig uansvarlig.

Da forslaget i fjor var på høring, var motstanden unison. KS sa nei. NHO, Delta og Virke sa nei. LO sa nei. Regionene vil ikke ha det. Norsk Lektorlag, Skolenes Landsforbund, Skolelederforbundet, Utdanningsforbundet, Elevorganisasjonen og Elevombudene er sterkt imot. OECD advarer også mot tendensen.

Alle disse instansene har gode grunner til å være bekymret. Denne måten å fordele elever på øker forskjellene mellom skoler, mellom ulike sosiale klasser, mellom majoritet og minoritet, og mellom by og land. Resultatet blir et A- og et B-lag av elever, og et tilsvarende skille mellom skoler. OECDs bekymring bygger på forskningen på feltet: Større frihet i valg av skoler medfører sterkere sosioøkonomisk og etnisk segregering av elever mellom skoler. I Oslo, hvor foreldrene har fritt skolevalg også i grunnskolen, ser man dette resultatet tydelig. I tillegg følger pengene antall elever. De skolene med færrest søkere vil få de mest ressurskrevende elevene og samtidig minst penger. Det er stor fare for at resultatet blir nedleggelse av mange skoler i distriktene. Utslagene vil naturlig nok bli forskjellige i Oslo og i Finnmark.

Dette betyr ikke at alle elever alltid bør gå på den nærmeste videregående skolen eller at en slik ordning er eneste alternativ til karakterbasert opptak. At elever kan velge mellom ulike skoler, gir også den enkelte mulighet til å utvikle seg i et nytt og spennende miljø.

Men som Oslos utredning av ulike inntaksmodeller har vist: En rent karakterbasert modell er den som gir færrest elever mulighet til å komme inn på den skolen de vil. Dette er det ikke flertall for i Stortinget, og regjeringen burde droppe hele forslaget.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer