I 2004 tok Venstre et modig valg. Daværende leder Lars Sponheim valgte å stille et ultimatum til sin regjeringspartner Høyre: Det skulle ikke skje noen oljeutvinning utenfor Lofoten. «Det vil være umulig for oss å fortsette i regjering hvis den går inn for oljeboring i Lofoten», slo Sponheim fast i et intervju med NTB.

Venstre hadde bare to mandater på Stortinget, men fikk likevel gjennomslag. På tross av at det var flertall på Stortinget for oljeutvinning i Lofoten, forble områdene uberørt.

Denne oppskriften gjentok SV allerede året etter. Både SV og Senterpartiet, som den gang hadde 6,5 prosent oppslutning, var mot oljeutvinning i LoVeSe. På tross av at Arbeiderpartiet hadde over dobbel så stor oppslutning som de to partiene til sammen, og på tross av at det var et bredt flertall for oljeutvinning i Lofoten, Vesterålen og Senja på Stortinget, ble områdene liggende urørt under åtte års rødgrønt styre.

Da de borgerlige partiene gjenvant makten i 2013, ble vinneroppskriften videreført. KrF og Venstres stilte i praksis ultimatum, og Høyre og FrP ga seg.

I dag har vi kommet lenger i denne debatten. Ap har endelig snudd i spørsmålet, og LoVeSe-ballen er i praksis lagt død. Men klimakrisa krever at vi øker ambisjonsnivået: Vi må slutte å lete etter mer olje og gass. Dette er ikke et sært og smalt MDG-standpunkt. Denne våren kom sjokkbeskjeden om at Det internasjonale energibyrået (IEA), som tidligere har vært oljelobbyens bestevenner, nå mener at vi ikke kan lete etter noe mer fossil energi hvis vi skal nå Paris-avtalens mål om å unngå farlige klimaendringer.