Norge har i praksis vært alliert med USA helt siden angrepet på Pearl Harbor, den 7. desember 1941. Etter den datoen har det egentlig ikke vært noen grunn til å tvile på USAs involvering i den vestlige halvkules kollektive sikkerhet. Det har vært skiftende politiske vinder i USA i løpet av disse 79 åra. Demokrater og republikanere har hatt makten om hverandre.
Presidenter har kommet og gått. Den grunnleggende sikkerhetspolitiske tenkningen har likevel ligget nokså fast.
De siste åra har vi imidlertid sett at den proteksjonismen, og den isolasjonistiske America first-tradisjonen som var rådende i tiden både før og etter første verdenskrig, igjen gjør seg gjeldende. Amerikansk politikk har endret seg til de grader. Sett fra Europa gir det ikke lenger mening å snakke om en venstre- og en høyreside i USA. Det ser snarere ut til å være en bred koalisjon av rasjonalitet som står mot en like bred koalisjon av irrasjonalitet.
Vi er ikke de eneste som ikke forstår USA. New Zealands statsminister Jacinda Ardern, sa det nylig rett fram: Jeg forstår ikke USA.
Oversatt til norske forhold ville det demokratiske partiet favne alt fra og med SV til og med halvparten av Frp. En meningsmåling utført for TV2 visualiserer tydelig nettopp dette. Nordmenn ville stort sett alle stemt på Joe Biden, bortsett fra halve Frp.
For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn
Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.
Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.
Gå til innlogging medVi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.
Vi bryr oss om ditt personvern
Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.
Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger