Det er riktignok både en pandemi og en Trump siden. Men det er ikke lenger siden enn i januar 2017 at Kinas president XI Jinping var på det økonomiske toppmøtet i Davos, og sto fram som selve garantisten for en fri verdenshandel og en åpen, globalisert, økonomi. I denne eksklusive rikmannsklubben i Davos - i den globale kapitalismens høyborg - brukte kommunisten Xi blant annet dette bildet for å understreke sin rolle som globaliseringens yppersteprest.

- Mens vind og regn kan holdes ute, så stenger det lukkede rommet også for lys og luft, sa Xi. Og høstet jubel - omtrent som en profet - fra de aller rikeste. Siden har det vært mye både vind og regn, og dører og vinduer har blitt lukket for å hindre både lys og pest-infisert luft fra å komme inn. Verden lukket langt på vei døra.

Dette var selvsagt helt nødvendig for å forsøke å stanse en pandemi. Men pesten dreier seg etter hvert om langt mer enn sykdomsbekjempelse. Etter pesten dreier det seg ikke minst om en verden der nasjonene i større grad vil være selvforsynte. For hva lærte pesten oss?

Jo, den lærte oss at selv i Den europeiske unionen så sloss medlemslandene om munnbind og beskyttelsesutstyr. Så sloss kontinentet og det utgående Storbritannia åpent om vaksinedoser. Mens mange land - også Norge - har luftet tanken om behovet for en nasjonal produksjon av medisiner, slik at man ikke skal være avhengig av for eksempel Kina, som er en av verdens største produsenter av legemidler. For hva hvis vaksine-fabrikker må stenge ned på grunn av sykdom, eller havner stenger av samme grunn? Og hva med for eksempel maten vi spiser? I Norge produserer vi mindre enn halvparten av kaloriene vi spiser selv, og behovet for større grad av selvforsyning er åpenbart for alle som vil se, og det var viruset som åpnet våre øyne. For når krybben er tom, bites hestene.