KOMMENTARER

AstraZeneca-vaksinen:

Viser norsk helsevesen på sitt beste

Folkehelseinstituttet (FHI) vil fortsette undersøkelsene av vaksinen fra AstraZeneca. Dermed har FHI valgt en selvstendig strategi i forhold til EUs legemiddelbyrå EMA som går god for vaksinen. Avgjørelsen er tatt på rent medisinsk grunnlag og viser norsk helsevesen på sitt beste.

VURDERER VIDERE: FHI-direktør Camilla Stoltenberg under en pressekonferanse om coronasituasjonen. Foto: Martin Solhaug Standal / NTB
VURDERER VIDERE: FHI-direktør Camilla Stoltenberg under en pressekonferanse om coronasituasjonen. Foto: Martin Solhaug Standal / NTB Vis mer
Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert
Sist oppdatert

Usikkerhet og uklarhet svekker viktige corona-tiltak. Det gjelder hele det medisinske feltet, men blir avgjørende viktig når befolkningen både skal passe på sin egen og andres helse. Medisin er ikke en perfekt vitenskap der kunnskapen er endelig og hogd inn i ti steintavler. Diagnoser, medikamenter og vaksiner bærer alltid med seg feilmarginer og bivirkninger.

Å holde fast på det vitenskapelige og forklare at det aldri finnes hundre prosent sikkerhet, er en viktig oppgave i enhver medisinsk krisesituasjon. Det er særdeles krevende når det oppstår reelle spørsmål om farer ved en vaksine som skal tilbys hele befolkningen. Mye av folkets tillit vil stå og falle med hvordan disse spørsmålene håndteres.

NRK melder at statsminster Erna Solberg under sitt eget 60-årslag brøt smittevernreglene. Reporter: Anton Lier / Dagbladet TV. Vis mer

Derfor er det betryggende å se at FHI, Helsedirektoratet, Legemiddelverket og forskerne ved universitetene skjønner sammenhengen mellom kunnskap, åpenhet og kommunikasjon. Alarmen om blodpropp, blødninger og blodplater ble tatt alvorlig gjennom hele systemet. Undersøkelser av mulige sammenhenger med vaksinen ble gjennomført og lagt fram i full offentlighet av professor og overlege Pål Andre Holme.

Han forklarte at vaksinen mest sannsynlig ga en kraftig immunrespons som førte til dannelse av antistoffer som fikk blodplatene til å tenne, slik at det dannet seg blodpropper. Holme ga uttrykk for at dette er den direkte årsaken til det kliniske bildet forskerne nå ser.

Like viktig er hva Pål Andre Holme tilføyde: Det er så langt ikke funnet noen forklaring på hvorfor noen får denne reaksjonen og andre ikke. Svaret på det spørsmålet er helt avgjørende for hvordan vaksinen fra AstraZeneca skal vurderes og eventuelt brukes.

Direktør i Legemiddelverket, Audun Hågå, etter pressekonferansen torsdag 18. mars. Reporter: Ralf Lopstad / Dagbladet. Video: Edward Stenlund / Dagbladet TV. Vis mer

Til nå blir seks tilfeller av blodpropp undersøkt mens det er 120 000 nordmenn som har fått vaksinen. I EU og Storbritannia har 17 millioner mennesker fått vaksinen fra AstraZeneca. Det er bare rapportert et 30-tall tilfeller av blodpropp som muligens kan knyttes til vaksinen. Dette tallet kan raskt stige nå som muligheten for en komplikasjon er avdekket.

Det europeiske legemiddelverket fastslår i sin uttalelse at AstraZeneca-vaksinen har egenskaper når det gjelder å redde liv som langt overgår mulige negative konsekvenser. En slik vurdering plikter alle typer myndigheter, både de politiske og de medisinske, å gjøre under en stor helsetrussel som en pandemi. En like sterk plikt er å stanse vaksinering av personer som ikke tåler vaksinen.

Det er denne plikten vårt helsevesen tar på alvor. Folk skal vite at myndighetene gjør en konkret vurdering av mulige farer og alvorlige bivirkninger. Konklusjonen kan godt bli at vaksinen igjen blir tatt i bruk. Da vil det skje med større sikkerhet og trygghet.

Det finnes ingen vaksiner eller behandlinger uten bivirkninger. Fordi hvert menneske er unikt, også i medisinsk forstand, kan det aldri gis sikre garantier om at en behandling vil gi gode resultater. Denne iboende usikkerheten utfordrer vårt forhold til personlig risiko.

Å finne balansen mellom fordeler og ulemper vurderer helsemyndigheter over hele verden hver gang det kommer en ny vaksine. Beskyttelsen vaksinen gir må være stor i forhold til risikoen for bivirkninger. Her går det en nokså skjelvende linje mellom tillit og mistillit.

Vaksineskepsis er et betydelig problem internasjonalt, men i mindre grad i Norge. En studie fra 2019, gjengitt i forskning.no, viste at hele 33 prosent av franskmenn mente vaksiner var utrygge. Bare 6 prosent av nordmenn svarte det samme.

Norsk koronamonitor fra Opinion har spurt 25 000 nordmenn om de vil ta en vaksine mot coronaviruset når den kommer. I tillegg er 15 000 spurt om de er bekymret for at en ny coronavaksine kan ha uheldige bivirkninger. Nesten åtte av ti nordmenn vil ta vaksine, men tallet sank med ti prosentpoeng da problemene knyttet til AstraZeneca ble kjent. Håndteringen av denne vaksinen har altså stor betydning for folkehelsen.

Det er også grunn til å merke seg at tallet på nordmenn som er bekymret for bivirkninger av vaksinene har steget fra ca. 50 prosent til 60 prosent etter at AstraZeneca-saken dukket opp.

Alt dette understreker at myndighetenes håndtering av pandemien og vaksinene er en ytterst krevende oppgave der tillit står på spill. Alle andre må også ta stilling. Det er alltid fornuftig å være kritisk til myndighetene. Erna Solbergs brudd på smittevernreglene bekrefter det. Det er like viktig å lytte til fagfolk.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer