KOMMENTARER

Visumnekt for russere:

Visumnekt er kollektiv straff

Slikt hører hjemme i de mørkeste kapitlene av europeisk historie. Det er det motsatte av hva ukrainernes frihetskamp dreier seg om, skriver Morten Strand.

HVEM SIN SKYLD?: Byen Slovjansk i slutten av Mai. President Putins krig ødelegger liv. Foto: AP /NTB
HVEM SIN SKYLD?: Byen Slovjansk i slutten av Mai. President Putins krig ødelegger liv. Foto: AP /NTB Vis mer
Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert

«Et jernteppe har senket seg over kontinentet». Med sin malmfulle røst malte Winston Churchill sitt kanskje aller viktigste bilde da han i sin historiske tale i Fulton i Missouri i 1946 beskrev hvordan den sovjetiske diktatoren Josef Stalin lukket det som skulle bli «østblokken» inne i et fengsel av diktatur, terror og tvang. Bak et etter hvert ugjennomtrengelig jernteppe, som snart skulle bli til en mur.

ANGRIPER SKYTTERGRAVENE: En video publisert av Ukrainas 24. brigade skal vise den private paramilitære «Wagner-gruppen» angripe ukrainske skyttergraver i april 2022. Video: Telegram. Reporter: Vegard Krüger. Vis mer

I 2022 tar krefter i det som skulle være et liberalt Europa til orde for å lage et liknende teppe, denne gang for å stenge friheten inne, og i prinsippet alle russere ute, ved å gjøre Europa utilgjengelig for russere. Med den eneste formelle begrunnelsen at de er russere, og har russiske pass.

- Slutt å utstede turistvisa til russere. Å besøke Europa er et privilegium, ikke en menneskerett, skrev den estiske statsministeren Kaja Kalla på Twitter i forrige uke. Det er blitt plukket opp av andre av Russlands naboland i EU, som de andre baltiske landene, Polen, og nå, Finland.

Utgangspunktet er selvfølgelig den bekmørke krigen i Ukraina. Ingen våkne mennesker vil kunne bortforklare eller rasjonalisere bort president Putins Russlands brutale og umenneskelige nedslakting av sivile, og hans kriminelle angrepskrig. Putins elleville løgner, med å framstille krigen som en frigjøringskrig mot ukrainsk nazisme, faller flatt til marken på sin egen urimelighet.

For det er ganske eksplisitt snakk om Putins løgner, og om Putins krig. Mye mer enn at dette er Russlands krig, så er det Putins krig, og hans personlig. Selv om et stort flertall av russerne sier at de støtter krigen, er russerne mye mer preget av resignasjon overfor krigens faktum. Det er langt fra noen entusiasme for krigen, slik det for eksempel var i Tyskland i begynnelsen av 2. verdenskrig.

For å bekjempe Putins krig, og hans løgner, fremmes det altså fra land i EU et krav om kollektiv skyld. Og dermed krav om kollektiv straff. Dette er tanker fra de mørkeste kapitler i europeisk historie, og dreier seg om at individer skal bli holdt ansvarlig for samfunnets eller kollektivets synder.

Særlig i de baltiske land er man godt kjent med hva dette dreier seg om. Stalin straffet mennesker på grunn av sin etnisitet, i holodomor, utsultingen av tre millioner ukrainske bønder, i deporteringen av store deler av de baltiske befolkningene, og i for eksempel deporteringen av tsjetsjenere og Krim-tartarer etter 2. verdenskrig. Kollektiv skyld betydde for eksempel at ektefeller og barn av «folkefiender» under Stalins terror, også ble straffet.

Det var fordi skylden var kollektiv. Som den også var for Hitler, da han utryddet jøder og romafolk for sin etnisitet, og homofile for sin legning. Eller når folk ble utryddet for sin gale «klassebakgrunn», som under Mao Zedong og Pol Pot. I sin ytterste konsekvens er det dette man snakker om når man vil innføre kollektiv skyld for krigen i Ukraina. Det betyr at det kan bli umulig for foreldre og besteforeldre - for folk som overhodet ikke har noe med krigen å gjøre - å besøke barn og barnebarn som har slått seg ned i, eller som har måttet flykte, til Europa.

Men vi i det liberale Europa kan ikke ha denne posisjonen, at vi holder oss med noe som engang likner på kollektiv skyld, ganske enkelt fordi det er en grunnleggende illiberal posisjon. Det er en posisjon som til og med undergraver det ukrainerne dypest sett slåss for, nemlig frihet til å knytte seg til det liberale Europa. At president Volodymyr Zelenskyj presser på for et innreiseforbud for russere til EU, rokker ikke ved dette. Han er en krigs-president med ryggen mot veggen, og taler i denne saken først og fremst til sitt eget folk, som i denne situasjonen selvsagt vil ha mest mulig straff og faenskap for alle russere. Men vi må være edru nok til å kunne tenke annerledes.

Hvis man likevel ikke skulle klare å kvitte seg med tanken på kollektiv skyld, la oss gjøre et tankeeksperiment. I USA er det tross alt demokrati. Tross sine mangler, er det folket som velger sine ledere. Gjør det amerikanerne kollektivt ansvarlige for de katastrofale krigene i Irak og Afghanistan? Neppe. Og skal amerikanere flest i så fall straffes for det? Annet enn med høyere skatter som krigene påfører dem.

Ganske annerledes er det i Russland. Der er det lenge siden velgerne hadde noen reell rett til å velge sine ledere. Krigen i Ukraina er Putins krig, og mange av de hundretusener som har forlatt landet det siste halve året - og som gjerne vil forlate landet - er i realiteten politiske flyktninger. Hva er de skyldige i?

Kollektiv skyld. Kollektiv straff. Det er ikke en del av vår liberale verden. For ikke minst i krig gjelder det å tenke edruelig.

Krigen i Ukraina

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer