Vitale gamlinger

Thore Heramb maler i sitt 85. år, men alder er ingen grense for vitaliteten på veggene i Galleri K.

Fraværet av innkjøp fra Museet for samtidskunst overrasker ikke, der synes det å være regelen at komiteen pensjonerer sin interesse for kunstnerskap ved passert 67-årsgrense.

  • Fargene i Herambs koloristiske omgang med noe i utgangspunktet så konvensjonelt som et stråtekket bondehus, omgitt av hage og hvilende med utsikt mot Lillebælt, gjentar ingen trygg tradisjonell skala. Kanskje har tanken på å befinne seg i traktene til de kjente danske fynboere fra forrige sekelskifte slått ham mens grunnlaget i gouache ble gjort på stedet. Likevel resulterer hans bearbeiding med olje og tempera i en maleri-trio, som stemmes så dristig innenfor tre ulike hovedklanger at forbindelsen til de danske forgjengeres forsiktige impresjonisme bare blir en kunsthistorisk fotnote.
  • Det virker imidlertid som om man i Museet for samtidskunst for lengst har plassert Heramb i en avsluttet kronologi, hvor intet er å føye til siden de arvet hans siste innkjøp gjort av Nasjonalgalleriet i 1986. Dette synet på den høyst levende lysmaleren er - for å si det med tittelen fra det 18 år gamle bildet - helt borti «Svarte natta».
  • Innkjøpskomiteen synes også å være formørket av vanetenking når det gjelder to andre aktuelle Oslo-utstillere med passert pensjonsalder. I helga avslutter 72-årige Håkon Bleken sin utstilling i Galleri Brandstrup, hvor den verbalt åpenhjertige trønderen også framtrer stadig mer frimodig i sitt maleri. For ei uke siden åpnet 68-åringen Per Kleiva separatutstilling i Kunstnerforbundet, og der er det mer enn tittelen på maleriet «Når dagana styrtar avstad som ville hestar» som viser at den en gang så omstridte sekstiåtteren ikke er temmet av alderen.
  • Utstillingene tydeliggjør et mønster, som også rommer eksempler fra de godt voksne Knut Rumohr og Jakob Weidemanns mønstringer på Henie Onstad-senteret i 90-åra. Det er ikke nødvendig slå opp i kunsthistorien med vitale gamlinger fra Tizian via Goya til Monet for å finne det kortsynte ved innkjøpskomiteens praksis. Ta turen fra Museet for samtidskunst til Øystein Ustvedts spennende komponerte «Museum 2» i Astrup Fearnley-museet, som rommer to av samlingens Lucian Freud-bilder. Pensjonistens «Lying by the Rags» eier en intensitet som malerisk overstråler det 10 år eldre - og motivisk mer provoserende - «Naked Man with his Friend».
Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.