DEBATT

Økonomisk vold

Volden ingen snakker om

Selv om økonomisk vold er anerkjent som en form for voldsutøvelse, er det likevel noe som snakkes lite om. JURK opplever at svært mange av våre klienter ikke er klar over at økonomisk vold er noe som er ulovlig.

ØKONOMISK VOLD: Dette omfatter også tilfeller der en person trues til å underskrive lånepapirer for store forbrukslån, eller tvinges til å signere en økonomisk avtale av sin partner uten å forstå innholdet, skriver innsenderne. Foto: Shutterstock/NTB
ØKONOMISK VOLD: Dette omfatter også tilfeller der en person trues til å underskrive lånepapirer for store forbrukslån, eller tvinges til å signere en økonomisk avtale av sin partner uten å forstå innholdet, skriver innsenderne. Foto: Shutterstock/NTB Vis mer
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert
Sist oppdatert

Samira flyttet til Norge som 20-åring for å gifte seg med det hun trodde var drømmemannen. Når hun 10 år senere kontakter JURK, har det livet hun hadde forestilt seg, vist seg å bli til noe helt annet. Volden Samira opplever snakkes for lite om.

Samira sin historie: Da hun ankom Norge, flyttet hun og ektemannen inn i sokkelleiligheten i huset til svigerforeldrene. Hun ble en del av en ny storfamilie, ikke ulik den hun forlot i hjemlandet.

Likevel blir hverdagen veldig annerledes. Med svigermor i spissen, sørger familien for at Samira isoleres. Hun blir hindret fra å forlate huset alene. Om hun vil gå ut, har svigermor bestemt at Samira må få godkjenning av ektemannen sin. Svigermor kontrollerer hvert skritt Samira tar. Hun blir hyppigere og hyppigere utsatt for verbale krenkelser og fysisk vold av familiemedlemmer og ektemannen hvis hun stiller spørsmål ved ordningen.

For folk flest er arbeidsplassen et sted fylt med rammer og retningslinjer. For Samira er dette det eneste stedet hun kan kjenne på følelsen av frihet. Likevel går lønnen hun tjener rett inn på kontoen til svigermor. Hun må spørre om penger når hun skal handle på butikken. Uten kontroll på egne økonomiske midler, er Samira avhengig av svigerfamilien, og hun er redd for å miste tak over hodet hvis hun skilles fra ektemannen. I realiteten er Samira prisgitt svigermorens vilje.

Når Samira kontakter JURK har hun i lang tid levd i en tilværelse preget av psykisk, fysisk og økonomisk vold.

Samiras historie er fiktiv og baserer seg på en sammenfatning av historier fortalt av kvinner vi møter i vår saksbehandling. Den er likevel ikke uvanlig. Bare i løpet av 2019 har JURK behandlet 376 saker om pengekrav og gjeld, hvorav økonomisk vold var gjennomgående i en stor andel av sakene.

TULIPANER: Har tulipanene dine begynt å henge? Det gjør ingenting, for med veldig enkle grep kan du gi dem nytt liv! Video: Embla Hjort-Larsen. Vis mer

Økonomisk vold er definert som vold som kommer til uttrykk ved at partneren forhindres i å ha rådighet over sin egen økonomi (Stortingsmelding om forebygging og bekjempelse av vold i nære relasjoner, 2012-2013). Den som er utsatt for økonomisk vold kan nektes adgang til sin egen bankkonto, eller forhindres fra å ha egen inntekt og blir dermed presset til å be voldsutøveren om penger.

Økonomisk vold omfatter også tilfeller der en person trues til å underskrive lånepapirer for store forbrukslån, eller tvinges til å signere en økonomisk avtale av sin partner uten å ha språklige forutsetninger til å forstå innholdet.

Gjennom vår saksbehandling erfarer JURK at denne typen vold ofte skjer i kombinasjon med fysisk og psykisk vold, og den har svært store konsekvenser for dem som rammes.

Selv om økonomisk vold er anerkjent som en form for voldsutøvelse, er det likevel noe som snakkes lite om. JURK opplever at svært mange av våre klienter ikke er klar over at økonomisk vold er noe som er ulovlig. Dette er et stort likestillingsproblem, da det er flest kvinner som rammes. Vi vet at økonomisk frihet er en forutsetning for å kunne ta selvstendige valg. For mange kvinner kan begrensning i økonomisk handlingsrom bety forskjellen mellom å gå fra en voldelig ektefelle eller ikke.

Vi har flere straffebestemmelser som kan omfatte ulike sider av den økonomiske volden. For eksempel kan økonomisk vold regnes som bedrageri, identitetstyveri og tvang. Økonomisk vold kan altså være straffbart.

Dersom du kjenner deg igjen i historien til Samira og mistenker at du, eller noen du kjenner, opplever økonomisk vold, kan du kontakte JURK for å få gratis juridisk rådgivning. Hvis du trenger øyeblikkelig hjelp kan du kontakte politiet ved å ringe 112.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer