På selveste grunnlovsdagen publiserte den svenske storavisa Expressen en artikkel der vi blir bedt om å stikke det norske flagget et visst sted nedenfor ryggen. Det er svenske tilstander over angrepet.
Den profilerte kommentatoren Gunilla Brodrej (60) lar oss gjennomgå så inn i granskauen for både oljefondet, klimautslippene, at Brauten ødelegger fotballen og det hun mener er en gjennommarinert grådighet. Kunne vi ikke bare holdt oss til den vakre naturen!
Brodrej er selvfølgelig også sur på 17, mai og flaggene som viftes i en helt annen retning enn den hun tenker på. Hun nevner ikke at svenskene sliter med å få til et liknende engasjement på sin nasjonaldag, som til og med heter «Flaggans dag».
Men det er heller ikke dette som setter fyr på raseri og fordommer. Bakgrunnen er at hun har sett sesong 3 av NRK-serien Exit. Serieskaperne har laget Exit i dokumentarstil og Brodrej tror faktisk hun har sett en dokumentar!
Det må forresten nevnes at Exit aldri hadde blitt Exit uten svenske innslag. Simon J. Berger i en av hovedrollene (som Adam) og birolleinnehaver Rolf Lassgård setter tydelige fotavtrykk på serien.
Exit er også både uappetittlig og relativt usannsynlig. Likevel har ingen protestert på at den er velspilt av fremragende skuespillere. Mens Exit også kan være vulgær både over i det parodiske og noen ganger over i det medrivende og morsomme, er Brodrej egentlig bare vulgær.
Jeg tror ikke hun er misunnelig på Norge og nordmenn. Egentlig skulle jeg ønske at jeg kunne skrive at hun har et poeng, men jeg finner det ikke.
Hvis poenget er at vi ikke bør lage en fiksjonsserie som bryter de fleste tabuer, så tar hun den politiske korrektheten ut over alle støvelskaft. Det blir et klassisk bilde på svenske tilstander. De kort og godt klarer ikke håndtere verken debatter eller tv-serier uten å gå inn i en fryktsone der noen kan bli såret eller krenket.
Det var derfor Sverigedemokraterna, SD, fikk vokse til over 20 prosent. Ingen utenfor partiet selv ville diskutere noe så ømtålig som innvandring. Det var også derfor #metoo-debatten havarerte mer hos dem enn hos andre, fordi det ble sett på som illegitimt å problematisere en del av påstandene som ble fremmet. Det var også derfor det tok 40 år før den jevne svenske våget å omfavne ABBA. Popgruppa hadde nemlig ikke vært aktive nok mens de progressive bandene sto på barrikadene mot amerikanernes krigføring i Vietnam.
Svenskene var verdensledende innen film, fjernsyn og har alltid hatt verdensstjerner innen sport og flere av kunstens domener. Nå legger de så mange begrensninger på seg selv at det blir tamt, vammelt og kjedelig.
Ytringsrommet er gradvis innsnevret, ikke på grunn av autoritære myndigheter, men på grunn av Medel-Svenssons eget problem med å håndtere kontroversielle meninger. Før var det en berikelse å ha «svenskeantenne». Nå er det er ikke lenger nordmenn som ser på svensk fjernsyn. Svenskene selv må innrømme at det for tiden er nordmennene som leverer de beste fjernsynsdramaene.
Dagbladets anmelder Adel Khan Farooq ga bare tre på terningen til den siste Exit-sesongen. Der Gunnila Brodrej bare ser sexmisbrukere, stoffmisbrukere, maktmisbrukere og menn som er uegnet som fedre, sønner og partnere, mener Farooq at serien kunne skapt flere bilder. Serien hadde vært avhengig av å skape troverdighet rundt at det er det «mulig å tro på at den handlet om den promillen av befolkningen som kommer seg unna med hva som helst», skrev han.
Han la til at når det lages tv-drama, så trengs det drama. Det er et tungt faktum å svelge for svenskene.
