DEBATT

Høringer i dopingsaker

WADA, NIF og åpne høringer

Mener Dagbladets Esten Sæther, og andre, at WADAs høringsprosess ikke har vært demokratisk, og av den grunn legitimerer at NIF og Norge bevisst trumfer en avvikende løsning?

IKKE I SAMSVAR MED WADA: Den åpne rettssaken mot Therese Johaug var avgjørende for å stoppe ryktene om henne her hjemme, mente Dagbladets kommentator. - Nå vil Idrettsforbundet endre reglene slik at dørene i utgangspunktet blir stengt, men er det i samsvar med WADA, spør innsenderen. Foto: Lars Eivind Bones
IKKE I SAMSVAR MED WADA: Den åpne rettssaken mot Therese Johaug var avgjørende for å stoppe ryktene om henne her hjemme, mente Dagbladets kommentator. - Nå vil Idrettsforbundet endre reglene slik at dørene i utgangspunktet blir stengt, men er det i samsvar med WADA, spør innsenderen. Foto: Lars Eivind Bones Vis mer
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert

Dagbladets Esten O. Sæther har i to kommentarer (31. august og 4. september) rettet ramsalt kritikk mot ledelsen i Norges idrettsforbund (NIF) for ikke å stå opp for norske demokratiske verdier om åpenhet og offentlig innsyn i idrettens domsorganer i dopingsaker.

Bakgrunnen er et lovutkast fra NIF, sendt på høring i sommer, med implementering av WADAs nye internasjonale regler for gjennomføring av dopingsaker. Her er det endring fra NIFs nåværende regler.

Noe forenklet: NIFs regler opererer med et utgangspunkt om åpne høringer, men med domsorganets diskresjonære adgang til å beslutte lukket høring. De nye internasjonale reglene er mer absolutte: en utøver kan kreve åpen høring, men også motsette seg åpen høring.

Det er denne endringen Sæther angriper, med støtte fra Anders Solheim i Antidoping Norge. Men kritikken mangler noen sentrale premisser.

Et slikt premiss er av strukturell art. Idrettens internasjonale domsorganer er basert på voldgift. Utgangspunktet ved voldgift er lukkede høringer. Voldgift er primært myntet på kommersielle tvister. I idrettens disiplinærsaker passer ikke systemet like godt, noe som ble bekreftet i en sak for Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (Pechstein/Mutu, februar 2018), hvor Sveits ble dømt for ikke å ha sørget for åpenhet ved høringer for CAS, vel å merke når utøveren krevde åpenhet.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer