LEDER

Ytringsfrihetens grenser

Justisministeren bør benytte sjansen til å se på helheten i lovverket som innskrenker vår viktigste frihet.

VIKTIG DISKUSJON: Det er bra at ytringsfrihetskommisjonen foreslo og justisminister Emilie Enger Mehl (Sp) har sendt på høring forslag om en modernisert paragraf som skal tydeliggjøre hva som etter rettspraksis faktisk er straffbart. Høringsfristen er 16. januar. Foto: Javad Parsa / NTB
VIKTIG DISKUSJON: Det er bra at ytringsfrihetskommisjonen foreslo og justisminister Emilie Enger Mehl (Sp) har sendt på høring forslag om en modernisert paragraf som skal tydeliggjøre hva som etter rettspraksis faktisk er straffbart. Høringsfristen er 16. januar. Foto: Javad Parsa / NTB Vis mer
Leder: Dette er en lederartikkel fra Dagbladet, og gir uttrykk for avisas syn. Dagbladets politiske redaktør svarer for lederartikkelen.
Publisert

Vi er prinsipielt skeptiske til alle innstramminger av ytringsfriheten. Dette er den mest grunnleggende av alle rettigheter i et liberalt demokrati, selve forutsetningen for folkestyret. I en ideell verden er ytringsfriheten absolutt og innskrenkinger overflødige. Da vil fordomsfulle og hatefulle utsagn raskt bli korrigert av andre, og diskusjonen lede til økt bevissthet og bedre holdninger. Ord bør først og fremst møtes med ord.

Dessverre er debatten i virkeligheten ofte dominert av ytterligheter på begge sider, ikke minst i sosiale medier. Dette gjør at moderate stemmer kvier seg for å engasjere seg og at ytringsfriheten til utsatte grupper begrenses av hets og trusler. Absolutt ytringsfrihet setter slik enkeltpersoner og minoritetsgruppers ytringsfrihet i fare. Derfor har vi lovforbud mot oppfordringer til vold, mot trusler, ærekrenkelser, privatlivskrenkelser, trakassering og mot grovt pornografiske, diskriminerende og hatefulle utsagn.

Straffelovens paragraf 185, populært kalt hatparagrafen eller rasismeparagrafen, har to formål: Paragrafen skal beskytte samfunnet mot hat og hets som oppstår når hatefulle ytringer spres. Den skal beskytte utsatte minoriteter fra hets og hat basert på gruppetilhørighet og slik bidra til at de kan delta i det offentlige ordskiftet på samme måte som majoriteten.

Bestemmelsen ble laget i ei tid der nynazismen var på frammarsj i Europa og man ennå hadde andre verdenskrigs grusomheter friskt i minne. Derfor straffes hatefulle ytringer når de er framsatt offentlig og egnet til å påvirke andre. Paragrafen bidrar til å oppfylle Norges forpliktelser etter FNs rasediskrimineringskonvensjon, er endret flere ganger og omfatter nå en lengre liste over utsatte minoriteter enn før.

Den siste tida har flere saker aktualisert debatten rundt paragrafen. Vi har fått den første dommen for hatefulle ytringer mot en transperson, Høyesterett har for første gang skilt mellom ytringer mot mindreårige og voksne og TV-profil Bernt Hulsker ble nylig dømt for rasistiske utsagn mot en dørvakt. Fredag henla Oslo statsadvokatembeter redaktør og poet Sumaya Jirde Alis anmeldelse av komiker Atle Antonsen, etter bevisets stilling. I begrunnelsen skriver statsadvokat Ingelin Hauge at det er noe uenighet rundt hendelsesforløpet og at dette reiser tvil om Antonsens utsagn er såkalt «kvalifisert krenkende» i den konkrete sammenhengen.

Det endrer ikke på at Ali opplevde hendelsen som skremmende og at Antonsen offentlig har beklaget sin oppførsel.

Terskelen for å straffes for rene ytringer er og må være høy. For å tiltale og straffe noen for hatefulle ytringer er det ikke bare selve ytringen som må være hatefull, men den må framsettes offentlig og i en kontekst der den ikke bare er krenkende, men kvalifisert krenkende.

Hva dette betyr er ikke alltid opplagt. Derfor er det bra at ytringsfrihetskommisjonen foreslo og justisministeren har sendt på høring forslag om en modernisert paragraf som skal tydeliggjøre hva som etter rettspraksis faktisk er straffbart. Høringsfristen er 16. januar.

Forslaget er godt, men kan gå enda lenger.

Justisministeren bør benytte sjansen til å se på helheten i lovverket som innskrenker vår viktigste frihet. Stadig flere er det siste tiåret blitt domfelt for hatefulle ytringer framsatt på offentlig sted, men som likevel er mer grov og personrettet sjikane enn egnet til å oppildne andre. I Aftenposten har jurist Anine Kierulf og politiadvokat Kai Spurkland tatt til orde for en diskusjon om personrettede krenkelser heller burde straffeforfølges etter en annen lovbestemmelse eller nye straffebud.

Dette er en debatt vi ønsker velkommen. Hvis man heller forfølger rasistiske og andre hatefull sjikane mot enkeltpersoner etter en annen paragraf, vil det samtidig gi paragraf 185 et tydeligere fokus på samfunnets beskyttelse mot hat. Paragrafen er uansett en påminnelse om at ytringsfriheten er vid, men ikke grenseløs. Det signalet er dessverre fortsatt nødvendig.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer