- Jeg er nyoperert og sitter og spiser, svarer Mili Vada da journalist i Dagbladet Mote og livsstil ringer første gang 18. september i år.

Ei uke seinere er Mili helt klar for en prat. Hen forteller om en fin prosess, uten de helt store smertene. Hen ler da hen sier at smerteterskelen kanskje har blitt ekstra høy etter alle tatoveringene.

- Dette var ingen impulshandling, jeg har i mange år ønsket å fjerne brystene. Jeg har også hatt samtaler med lege, psykolog og sexolog, for å være sikker på at jeg tok det rette valget, sier Mili.

- Såret har ikke grodd helt enda, men jeg er kjempefornøyd så langt. Tenk å slippe taping og stramme plagg, det blir en lettelse.

Forklarer «rumpetabben»: - Døde inni meg

Hvem er jeg?

Milis muntre, lyse stemme klinger på trønderdialekt gjennom telefonen. May Britt Mili Vada, som er hens fulle navn, har bodd i Trondheim de siste 20 åra.

- Jeg ble født i 1983 som jente, og vokste opp litt nord for Trondheim med mamma, stefar og søster, som også ble min bestevenn, sier Mili.

- Men jeg har aldri vært jente. Alle tok meg for gutt, spesielt fordi jeg hadde piggsveis og hang med gutta. Jeg ble aldri tvunget til å ha en frisyre eller bruke klær jeg ikke følte meg vel med.

Mili forteller at hen ikke kjente til ord som kunne beskrive hvordan hen følte seg, hen hadde aldri hørt om ikke-binær. Hen kom ut av skapet som 13 åring, da hen fortalte åpent at hen likte jenter.

Ingen ble spesielt overrasket over dette. Homofil og lesbisk var ord de kjente til.

Det Mili imidlertid ikke forsto, var gleden jevnaldrende jenter tydeligvis følte da brystene utviklet seg. For Mili var det helt feil at det skulle vokse to pupper ut på brystet hens. Hen forsøkte å steppe inn i en karakter ved å være mer feminin, men kjente at hen ikke var seg selv. Hen overkompenserte med å bruke pushup-bh, som virkelig fikk puppene til å strutte, men følte at det var helt galt. Det tok lang tid å finne identiteten sin.

En lettelse å være ikke-binær

I perioden til hen var cirka 21 år, hadde Mili både kvinnelige og mannlige partnere. Hen lærte seg fort å tape brystene under armene og skjule alt med en binder, som er en ekstremt stram kompresjonsvest. Det var ubehagelig å gå slik, men det var enda mer ekkelt at brystene skulle stikke fram. Det å bruke binder kan være skadelig over tid. Det er ikke anbefalt å bruke det mer enn seks til åtte timer i strekk. Da kan det skade hjerte, lunger og ribbein. Det brydde ikke Mili seg om.

- Jeg fant ganske snart ut at jeg er lesbisk, og har i mange år bare datet kvinner, sier Mili.

- Dette med brystene ble etter hvert en stor, vemmelig greie for meg. Jeg kledde ikke av meg på overkroppen, selv i intime settinger. Ingen skulle få se brystene, som i mitt hode var så feil for meg å ha. Det var flaut og vanskelig å prate med partnere om dette.

Mili søkte etter sin egen identitet, uavhengig av sin seksualitet. Hen er veldig fornøyd med underlivet, men var langt fra fornøyd med overkroppen. Etter hvert som hen leste om ikke-binære, forsto Mili at det er slik hen er født. Ikke i feil kropp, men med en identitet et sted mellom kvinne og mann.

Skjønnhetsdronning døde brått

- Jeg er så ikke-binær som det er mulig å være. Jeg føler meg helt midt mellom kvinne og mann, og har ingen problemer med det, sier Mili.

- Det var tvert imot en enorm lettelse å finne ut hvorfor jeg ikke kan identifisere meg med et av de to tradisjonelle kjønnene. Den eneste ulempen var disse puppene, og jeg startet min reise for å få dem fjernet for mange år siden.

Mili forklarer at ikke-binær er et fellesord for personer som ikke definerer seg som et av de binære kjønnene mann og kvinne. Ikke-binære bruker vanligvis kjønnsnøytrale pronomen som de, dem og hen.

Forskjellsbehandling

Mili har forståelse for at leger er restriktive med å gi kjønnsbekreftende behandling. Muligheten for at en person kan angre på et inngrep, gir grunn til å være nøye med utredningene. Hen mener det er riktig at slike inngrep ikke gjøres på unge ikke-binære eller andre unge med kjønnsinkongruens.

- Har personen derimot hatt den sterke trangen til å få fjernet brystene i mange år, og har gått gjennom samtaler med lege, psykolog og sexolog, vet hen sannsynligvis selv hva som er best, sier Mili, som overhodet ikke er redd for å angre. Det å kunne leve et liv uten bryster er en drøm hen har levd med helt siden hen fikk dem.

- Det er mulig det skulle vært enda strengere å få innvilget kjønnsbekreftende behandling. Jeg er 40 år og har en ryggsekk med mye livserfaring på godt og vondt. Det er viktig å vurdere alle muligheter før man legger seg under kniven.

Mili sier det også er et økonomisk dilemma og et spørsmål om holdninger i samfunnet. I Norge behandles det hvert år flere hundre transpersoner. Noen får hormoner og blir operert. Personene som får behandling, identifiserer seg som kvinne eller mann. Den tredje kategorien, de ikke-binære, som verken identifiserer seg som kvinne eller mann, har foreløpig ikke samme mulighet.

Ifølge Store medisinske leksikon tyder både internasjonale og norske studier på at gruppen som identifiserer seg som ikke-binære er i vekst.

- Men Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet, som er det eneste sykehuset som tilbyr kjønnsbekreftende behandling i Norge, gir ikke behandling til ikke-binære, sier Mili.

Bildene skaper overskrifter

De aller fleste blir fornøyde

Mette Haga er kirurg og medisinsk ansvarlig på Akademiklinikken i Oslo. Hun er spesialutdannet innen plastisk kirurgi og har over 20 års erfaring. Haga har tidligere vært overlege og hatt hovedansvar for pasienter som ønsker kjønnskorrigerende behandling ved Rikshospitalet. Hun sier at antallet som søker behandling har økt de seinere åra, både offentlig og privat.

- Jeg vil ikke si at kjønnsbekreftende behandling er «trendy». Det er derimot sannsynlig at mer åpenhet og anerkjennelse av at mennesker er ulike, har bidratt til at flere tar kontakt. Men det er fortsatt viktig å forstå at det er vanskelige prosesser å gå gjennom for den enkelte, og at resultatet av kirurgi er forbundet med risiko i tillegg til at det er irreversibelt, sier kirurgen.

- Respekt og forståelse er viktig. Jeg kan bidra til at de som kommer hit kan blir mer tilfredse med eget selvbilde og egen kropp. Man må ikke underkjenne hvilken betydning det kan ha.

Haga forteller hun gjør en egen helhetlig vurdering av pasientene før en operasjon. I tillegg til dette stilles det noen formelle krav:

Det kreves skriftlig attest fra psykolog eller psykiater med en anbefaling om at inngrepet utføres, og er riktig for den det gjelder. Det er også et krav at pasienten ikke har annen alvorlig psykisk sykdom. Som for alle Akademiklinikkens pasienter, er det en aldersgrense for kirurgi på 18 år, og det utvises en ekstra varsomhet for pasienter under 20 år.

- Noen ganger betyr det å operere, andre ganger å la være, sier Haga og forteller at flere pasienter har blitt avvist fordi de er for unge, eller fordi de ikke får den nødvendige anbefalingen av en psykolog/psykiater som har fulgt pasienten over tid.

- Jeg har flere samtaler med pasientene. Egenmotivasjon og en god forståelse av hvilke konsekvenser en operasjon medfører er viktig. Jeg informerer om at ingen inngrep er uten risiko, sier kirurgen.

Risiko

- Det kan være blødningsrisiko og risiko for infeksjon. Begge deler kan kreve at man må opereres på nytt. Brystvortene må også transplanteres, slik at de gror fast. Det er ikke sikkert det lykkes eller at de gror fast.

Mette Haga sier at enkelte pasienter velger å la være å transplantere brystvorter, i stedet får de brystvorter tatovert på seinere.

Ettersom et tynt lag av brystvev ofte gjenstår etter operasjon, er det viktig at pasientene er klar over at det finnes en liten risiko for at de også kan få brystkreft seinere i livet. De fleste pasienter er godt fornøyde med resultatet, til tross for at operasjonen etterlater seg et langt arr på brystkassa, samt arr omkring brystvortene.

- Som nevnt tidligere har det vært en økning i antall transpersoner og ikke-binære som ønsker operasjon. Mange av dem er utålmodige og føler at prosessen for å få aksept for kirurgisk behandling er tidkrevende, det kan jeg ha forståelse for, sier Haga.

- Jeg tror det er viktig at personen lander i sin oppfatning av kjønn og identitet, fordi konsekvensene av kirurgi er endelig. Jeg har ikke et ønske om å gjøre livet for mine pasienter enda vanskeligere, ved at prosessen og operasjonen går for fort, og at de seinere angrer.

Haga sier at det samtidig er menneskelig at noen kan angre seg. Det er alltid en liten risiko for anger, uansett hvor mye som gjøres for å sikre en god prosess. Likevel mener kirurgen det er viktig å vise forståelse:

- Noen ganger møter vi personer som har ulike perspektiver på deres kjønn, seksualitet og preferanser. Det kan være vanskelig for noen å forstå ut fra eget liv og perspektiv, men er desto viktigere å akseptere og tolerere, avslutter Haga.

- Har en reserveplan

Takknemlig for muligheten

Da Mili for tre år siden bestemte seg for å få fjernet brystene ved en privatklinikk, uteble ikke reaksjonene. De fleste har vært støttende, men hen har også opplevd krenkende bemerkninger spesielt fra menn som er født menn og identifiserer seg som menn.

- Det har vært menn som har seksualisert meg, som tydeligvis ser på pupper som et leketøy de mener ikke skal tas fra dem, sier Mili.

- Men det gjelder heldigvis bare et fåtall.

Hatkommentarene kom i hovedsak i forbindelse med at Mili opprettet en pengeinnsamling i fjor, for å få dekket noen av kostnadene til operasjonen. Det satt langt inne å be om penger til seg selv, men Mili visste at hen ellers ikke ville få råd til operasjonen hen ønsket seg mer enn alt annet. Da hen slo sammen innsamlede og egne midler, klarte hen å betale for privat kirurgi.

Mili forteller om en utrolig god opplevelse fra de ansatte på Akademiklinikken hele veien.

Deler bilder: - Slet mye

- Jeg følte meg trygg og ivaretatt på en måte jeg ikke har følt ved tidligere operasjoner på offentlige sykehus. Allerede da jeg våknet etter narkosen, kjente jeg en lettelse. Det eneste jeg angrer på, er at jeg ikke har gjort dette før, sier Mili.

- Det ble dyrt, men følelsen jeg sitter igjen med nå, gjør at operasjonen var verdt hver eneste krone. Jeg jobbet tidligere i markedsføringsbransjen, og var nærmest arbeidsnarkoman. Det endte med at jeg møtte veggen, og er i dag dessverre uføretrygdet. Jeg lever vanligvis et økonomisk nøkternt liv.

Mili forteller at hen brukte til sammen 77 000,- kroner. Selve operasjonen kostet 63 000,-, flyreisene 3500,- og Mili valgte å bruke 10 500,- kroner på å leie en airbnb-leilighet så hun kunne bo i Oslo en liten uke etter operasjonen.

Hva skal du gjøre med håret ditt?

Mili føler seg vel med sitt lange hår, hen er makeup artist og liker å bruke sminke selv. Hen har fått mange spørsmål om håret i forbindelse med at hen ville fjerne puppene.

- Det skyldes helt sikkert uvitenhet, og jeg forklarer gjerne. Det er tydeligvis en del som tror jeg føler meg som mann etter operasjonen, sier Mili.

- Det stemmer jo overhodet ikke. Jeg har tvert imot landet trygt i meg selv uten bryster, som ikke-binær.

Mili har skrevet bok og hen er aktiv på sosiale medier, der hen ønsker å hjelpe andre ikke-binære. Det er spesielt mange unge som tar kontakt, og Mili gir så realistiske råd som mulig. Hen ber dem alltid snakke med fagfolk og bruke god tid, dersom det er en kjønnsbekreftende operasjon de ønsker. Folk bør også gå i seg selv og finne ut hva som fører til ubehaget. Hvis det har oppstått etter en hendelse, skal det kanskje behandles annerledes enn om det har vært sånn hele livet.

- Jeg har 500 000 følgere på TikTok og 30 000 på Instagram, så jeg føler et stort ansvar når jeg svarer på spørsmål. Med all min erfaring, ser jeg på det som min oppgave å dele, sier Mili.

Raser: - Jeg er lei

- Det er få som vet at jeg er norsk, det er naturlig for meg å skrive på engelsk, da når jeg også ut i verden.

Mili ønsker å fjerne stigma og normalisere kjønnsinkongruens i alle former. Hen håper at et tredje juridisk kjønn kan innføres. Det vil det bety at ikke-binære også blir anerkjent som den de er. Det handler ikke mest om det fysiske, men vel så mye om det mentale at innsida og utsida av kroppen samsvarer.

- Jeg håper jeg med min åpenhet kan bane vei for andre, slik at de slipper en like lang og tung reise som den jeg har hatt, sier Mili.

- Jeg er den samme som jeg alltid har vært. Jeg trygg på min egen identitet, og mye gladere enn før. Jeg har kvinnelig underliv, ingen pupper og kommer fortsatt til å bruke sminke og ha langt hår. Jeg er født dame, lesbisk og ikke-binær. Vanskeligere er det ikke.