Grønnvasking

- Vil endre hverdagen

Skal sette en stopper for grønnvasking.

GRØNNVASKING: Et nytt direktiv som skal forhindre grønnvasking er på trappene. H&M er blant de som er anklaget for villedende markedsføring. FOTO: NTB.
GRØNNVASKING: Et nytt direktiv som skal forhindre grønnvasking er på trappene. H&M er blant de som er anklaget for villedende markedsføring. FOTO: NTB. Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

I et oppgjør med brukt og kast-kulturen skal markedsføringen nå bli enda mer gjennomsiktig. Et nytt direktiv forbyr nå påstander om at et produkt er «redusert», «nøytralt» - eller har positiv innvirkning på miljøet fordi produksjonen har støtte fra kompensasjonsordning. For eksempel CO₂-kompensasjon, som har vært nokså trendy spesielt i motebransjen.

Europaparlamentet vedtok nylig et direktiv som skal sette en stopper for denne grønnvaskingen. Direktivet vil forbedre produktmerking og forby villedende miljømarkedsføring slik at det skal bli lettere for forbrukerne å ta opplyste valg.

Det betyr at det blir slutt på en rekke omstridte handelspraksiser som for eksempel generelle miljøpåstander som «miljøvennlig», «naturlig», «bionedbrytbar», «klimanøytral» og «øko» uten at merkene kan framlegge behørig dokumentasjon.

En rekke merker har fått kritikk for nettopp villende produktinformasjon, og flere er blitt anklaget for grønnvasking.

Skapte overskrifter

Da Forbrukertilsynet her hjemme anklaget H&M for ulovlig miljømarkedsføring, skapte det overskrifter også internasjonalt.

Forbrukertilsynet konkluderte med at den svenske klesgiganten drev med villende reklame og at de hadde brutt loven.

I et skriftlig svar til svenske medier sa H&M:

- Vi har tatt til oss kritikken, sett over vår globale markedsføring og allerede nå gjennomført visse endringer som vi håper skal være til hjelp for våre kunder. Merk at det Forbrukertilsynet har sett på er hvorvidt informasjonen relatert til våre Conscious-produkter er nøyaktige nok - ikke hvorvidt våre produkter er bærekraftige eller ikke.

Det er altså det nye direktivet vil til livs.

Blant annet.

Formålet er å beskytte forbrukerne mot villende markedsføring og hjelpe dem å treffe bedre valg når de vil kjøpe en vare.

- Gull verdt

Leder i Framtiden i våre hender, Anja Bakken Riise er svært positiv til direktivet.

POSITIV: Leder Anja Bakken Riise i Framtiden i våre hender. FOTO: Renate Madsen.
POSITIV: Leder Anja Bakken Riise i Framtiden i våre hender. FOTO: Renate Madsen. Vis mer

- Det kan være vanskelig å følge eget ønske om å velge mer miljøvennlig. Mangel på informasjon er én ting. Aktiv desinformasjon som villeder forbrukerne til å tro at noe er snillere mot planeten enn det egentlig er, er et enda større problem. Derfor er initiativet fra EU gull verdt.

Også bærekraftsmerking vil bli regulert av direktivet ettersom deres utbredelse og manglende bruk av sammenliknbare data ifølge parlamentet skaper forvirring. Kun bærekraftsmerker basert på offisielle sertifiseringsordninger eller innført av offentlige myndigheter vil være tillatt i EU.

- SJEKK MED HÅNDA: Unngå denne vasketabben. Video: Embla Hjort-Larsen Vis mer

Et annet viktig mål med direktivet er å få både produsenter og forbrukere til å fokusere mer på varenes holdbarhet blant annet ved hjelp av mer synlige garantiopplysninger og en merkeordning som framhever varer med utvidet garanti.

- Denne loven vil endre alle europeeres hverdag, sier parlamentets ordfører kroatiske Biljana Borzan.

- Vi tar et oppgjør med brukt og kast-kulturen, gjør markedsføring mer gjennomsiktig og bekjemper for tidlig foreldelse av varer. Forbrukerne skal kunne velge produkter som er mer holdbare, reparasjonsvennlige og bærekraftige takket være mer pålitelig merking og reklamer, fortsetter hun.

- Lure folk

- Det viktigste av alt er at virksomheter ikke lenger kan lure folk ved for eksempel å si at plastflasker er bra fordi bedriften planter trær et sted eller si at noe er bærekraftig uten å forklare hvordan. Det er en stor seier for oss alle, konkluderer hun.

Direktivet skal godkjennes endelig av Rådet før det vil bli offentliggjort i Den Europeiske Unions Tidende. Medlemslandene vil deretter ha 24 måneder på å implementere endringene nasjonalt.

- Den foreløpige vurderingen er at direktivet skal tas inn i EØS-avtalen. Fristene for implementering av endringene blir normalt de samme for EU-landene, forteller fagdirektør for EU/EØS-saker i Barne- og familiedepartementet, Eva Tverberg.